Arbeidsskadedødsfall

Arbeidsskadedødsfall er en viktig indikator på risikonivået i arbeidslivet.

I et langsiktig perspektiv har det vært en markant nedgang i antall arbeidsskadedødsfall. I 1970-årene var det rundt 100 arbeidsskadedødsfall årlig ^[1], på en tid hvor tallet på sysselsatte også var langt lavere enn i dag. Etter noen år med tilsynelatende utflating på begynnelsen av 2000-tallet, har hovedtrenden de senere årene vært en fortsatt nedgang i ulykkestallet, selv om tallet varierer noe fra år til år. Den midlertidige utflatingen kan i alle fall delvis skyldes at man i denne perioden fikk en bedre registrering av arbeidsskadedødsfall, blant annet gjennom mer systematisk medieovervåking, samarbeid med Statens vegvesen for å fange opp arbeidsskadedødsfall i trafikken samt mer oppmerksomhet knyttet til voldsrelaterte dødsfall.

Forekomsten av arbeidsskadedødsfall varierer betydelig mellom yrker og næringer. Tradisjonelt har fiskere vært aller mest utsatt. En rekke risikofaktorer er kjent. De fleste ulykker skyldes en kombinasjon av direkte og bakenforliggende årsaker. De direkte årsakene kan være menneskelige eller teknologiske, mens de bakenforliggende ofte er av organisatorisk karakter ^[1].

Det er nesten bare menn som omkommer i arbeidsulykker, og utenlandske arbeidstakere er overrepresentert. I perioden 2014−2017 var om lag én av tre av de som omkom utenlandske arbeidstakere. Den beregnede risikoen for arbeidsskadedødsfall var 1,4 ganger høyere for utenlandske enn for norske arbeidstakere ^[2]. Forhold som er med på å forklare dette, kan være at utenlandske arbeidstakere har mer risikofylte arbeidsoppgaver, eller de kan ha en annen sikkerhetskultur og risikoforståelse. Det kan også være språkproblemer. Dessuten er korte ansettelsesforhold og midlertidige ansettelser ofte fellestrekk ved  arbeidsskadedødsfallene der utenlandske arbeidstakere har omkommet.

Analyser av registreringen av dødsulykker i Norge har vist at det er mangler ved rapporteringen ^[3][4]. Arbeidstilsynets dødsårsaksstatistikk har hatt utfordringer knyttet til manglende innmelding fra arbeidsgiver, og underrapporteringen har tradisjonelt særlig gjeldt dødsfall etter veitrafikk- /transportulykker. En sentral årsak til det kan være at mange slike dødsfall har blitt vurdert som trafikkdødsfall, og ikke også som arbeidsskadedødsfall. Det kan medføre at bakenforliggende årsaker som kan knyttes til arbeidet, for eksempel trøtthet etter lang arbeidstid, har blitt undervurdert som ulykkesårsak. Arbeidstilsynet har imidlertid lagt vekt på å forbedre registerets kompletthet, særlig med tanke på transportulykker. Det antas derfor at komplettheten er høyere enn tidligere.