Frafall

Helserelatert frafall fra arbeidslivet kan defineres og kvantifiseres på ulike måter. Med frafall mener man gjerne det at personer i yrkesaktiv alder ikke kommer tilbake til arbeid etter fravær på grunn av langvarig redusert arbeidsevne.

Det dreier seg ofte om langtidssykmeldte som går over på arbeidsavklaringspenger og etter hvert over på uføretrygd. En rekke psykososiale, organisatoriske, fysiske, mekaniske og kjemiske arbeidsmiljøfaktorer har vist seg å øke risikoen for redusert arbeidsevne, frafall og uføretrygd.

Det å redusere frafallet fra arbeidslivet er ett av to nasjonale mål i IA-avtalen for perioden 2019–2024. IA-avtalen slår fast at «trepartssamarbeidet om et mer inkluderende arbeidsliv skal bidra til høy sysselsetting og mobilisering av arbeidskraft gjennom å forebygge og redusere sykefravær og frafall».

Frafall fra arbeidslivet er vanskelig å kvantifisere, og flere frafallsindikatorer er diskutert blant arbeidslivsforskere. Vi har valgt å vise andelen langtidssykmeldte (over 9 måneder) som ikke er tilbake i arbeid etter et halv år. Danske forskere, som har brukt en liknende indikator, har funnet at opplevelsen av at arbeidet er meningsfullt er en faktor som har betydning for hvorvidt man returnerer til arbeidet etter langtidsfravær ^[1]. Lederstøtte har også vist seg å fremme retur til arbeid etter sykefravær ^[2]. Frafallet kan være midlertidig eller permanent, men de fleste av dem med slikt frafall etter langtidssykmelding går over til AAP eller uføretrygd ^[3].