Legemeldt sykefravær
Sykefravær koster sysselsatte, virksomhetene og samfunnet betydelige beløp hvert eneste år. Sykefravær er et sammensatt fenomen og påvirkes av sosiale, økonomiske og individuelle forhold samt arbeidsmiljøforhold. Det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet på hver enkelt arbeidsplass er derfor viktig for å redusere arbeidsrelatert sykefravær og frafall.
Sykdom, skade og subjektive helseplager vil kunne påvirke muligheten en arbeidstaker har til å komme på jobb. Hvilke arbeidsoppgaver man har, hvilke tilretteleggingsmuligheter som finnes og hvordan arbeidsmiljøforholdene er på jobben, er også forhold som vil kunne påvirke muligheten for å jobbe tross
sykdom eller helseplage. Hvordan sykelønnsordningen er innrettet, vil også kunne påvirke sykefraværet, noe vi ser hvis vi sammenlikner sykefraværet mellom ulike land.
Forskning viser at det er et betydelig potensial for å redusere sykefraværet. Studier av den norske yrkesbefolkningen viser at om lag 25 prosent av alle sykefraværstilfeller i løpet av et år kan tilskrives mekaniske arbeidsmiljøeksponeringer [1]. I tillegg kan om lag 15 prosent tilskrives psykososiale forhold på jobben [2].
En gjennomgang av litteraturen om ulike arbeidsmiljøforhold som har betydning for sykefraværet, utført ved STAMI, viser at opplevelsen av lav jobbkontroll gir økt risiko for sykefravær [3]. Det ble også godt dokumentert at mekanisk eksponering generelt, repetitive bevegelser, bøying av nakke/rygg, kombinasjonen høye krav og lav kontroll og trakassering/mobbing øker risikoen for sykefravær. Videre ble det konkludert med at kontroll i arbeidet, kontroll over arbeidstiden og et positivt sosialt klima reduserte risikoen.
Arbeidsplassen har en viktig rolle i sykefraværsarbeidet. Kunnskap om hvordan langtidssykefraværet fordeler seg mellom ulike yrkes- og næringsgrupper, kan gi et grunnlag for å peke ut en retning i arbeidet for å redusere fravær og frafall.
Les mer LukkArbeidsrelatert sykefravær
I Levekårsundersøkelsen har man forsøkt å kartlegge hvor stor del av sykefraværet som kan skyldes arbeidsrelaterte forhold. Når vi ser på arbeidsrelatert sykefravær fordelt på ulike yrkes- og næringsgrupper, kan vi få en indikasjon på forebyggingspotensialet i de ulike gruppene. Forskning basert på landsrepresentative data om norske sysselsatte fra STAMI viser at om lag 40 prosent av det legemeldte langtidssykefraværet blant norske sysselsatte kunne ha vært forebygget dersom kjente risikofaktorer i arbeidsmiljøet hadde vært eliminert [4].
Registerbasert sykefravær
Her viser vi registerbasert sykefravær over 16 dager fra NAV for lønnstakere. Siden de 16 første dagene ikke er med, ligger denne prosenten noe lavere enn den tradisjonelle sykefraværsprosenten, slik SSB presenterer sykefravær på sine nettsider. Det er stor variasjon i sykefravær mellom ulike yrkesgrupper. Muskel- og skjelettdiagnoser og psykiske lidelser utgjør størstedelen av langtidsfraværet. Sykefraværet er høyere blant kvinner enn blant menn, og øker med økende alder.
Kunnskapsoppsummering: Arbeidsplassen og sykefravær – Arbeidsforhold av betydning for sykefravær
-
Sterud, T. Work-related mechanical risk factors for long-term sick leave: a prospective study of the general working population in Norway.Eur J Public Health. 2014;24(1):111
-
Aagestad, C., Johannessen, H. A., Tynes, T., Gravseth, H. M., Sterud, T. Work-related psychosocial risk factors for long-term sick leave: a prospective study of the general working population in Norway.J Occup Environ Med. 2014;56(8):787
-
Knardahl, Stein, Sterud, Tom, Nielsen, Morten Birkeland, Nordby, Karl-Christian Arbeidsplassen og sykefravær-Arbeidsforhold av betydning for sykefravær.Tidsskrift for velferdsforskning. 2016;19(02):179
-
Sterud, T., Johannessen, H. A. Do work-related mechanical and psychosocial factors contribute to the social gradient in long-term sick leave: a prospective study of the general working population in Norway.Scand J Public Health. 2014;42(3):329