Gå til innhold
Meny

Ryggsmerter

Både mekaniske eksponeringer og psykososiale faktorer på arbeidsplassen har betydning for ryggsmerter.

Smerter i korsryggen eller nedre del av ryggen er en vanlig årsak til sykmeldinger og uføretrygd. Smertene kan være akutte og forbigående eller utvikle seg til å bli kroniske og langvarige. Årsakene kan være mange. Fallulykker, ubekvemme løft eller små belastninger i arbeidshverdagen som over tid fører til slitasje, er noen eksempler.

Mekaniske arbeidsmiljøeksponeringer som har vist seg å ha sammenheng med korsryggsmerter, er tunge og ubekvemme løft og arbeid på huk eller knær[1]. En dansk studie viser at kombinasjonen av flere mekaniske eksponeringer store deler av arbeidsdagen, øker risikoen for korsryggsmerter[2]. Dette er gjerne stående og gående arbeid, kombinert med løft og ubekvemme arbeidsstillinger der ryggen er rotert og framoverbøyd.

Videre har vedvarende eksponering for helkroppsvibrasjoner, som arbeid i større kjøretøy, også vist seg å gi økt risiko for ryggplager[1]. Liten grad av selvbestemmelse i jobben, monotont og ensformig arbeid og høye jobbkrav er psykososiale risikofaktorer for korsryggsmerter[3][4].

Forskning fra STAMI basert på nasjonale overvåkingsdata, trekker fram høye jobbkrav og lav kontroll som de viktigste psykososiale risikofaktorene for korsryggsmerter[5]. De viktigste mekaniske risikofaktorene for korsryggsmerter var løft i ubekvemme stillinger, arbeid på huk eller knær og arbeid i stående stilling mesteparten av arbeidsdagen[5]. Studien anslår at nærmere 42 prosent av tilfellene med moderate til alvorlige korsryggsmerter var relatert til eksponering på jobb[5].

Les mer Lukk
Finn ditt yrke / din næring Om statistikken

Rygglidelser og -smerter behandlet i spesialisthelsetjenesten

Ryggdiagnoser brukes i henvisninger til spesialisthelsetjenesten, som behandling ved sykehus, poliklinikker og hos private spesialister. De fleste vil oppleve muskel- og skjelettsmerter en eller flere ganger i livet, men en henvisning til spesialisthelsetjenesten indikerer en mer alvorlig smertetilstand.

Om statistikken

  1. Veiersted KB, Knardahl S, Wærsted M. Mekaniske eksponeringer i arbeid som årsak til muskel-og skjelettplager – en kunnskapsstatus. Rapport nr. 6 [Internett]. Oslo: STAMI-rapport; 2017 [hentet 5. oktober 2022]; Tilgjengelig fra: https://stami.brage.unit.no/stami-xmlui/handle/11250/2477382.

  2. Andersen, L. L., Vinstrup, J., Sundstrup, E., Skovlund, S. V., Villadsen, E., Thorsen, S. V. Combined ergonomic exposures and development of musculoskeletal pain in the general working population: A prospective cohort study.Scandinavian Journal of Work, Environment and Health. 2021;47(4):287

  3. Lang, J., Ochsmann, E., Kraus, T., Lang, J. W. Psychosocial work stressors as antecedents of musculoskeletal problems: a systematic review and meta-analysis of stability-adjusted longitudinal studies.Soc Sci Med. 2012;75(7):1163

  4. Hauke, A., Flintrop, J., Brun, E., Rugulies, R. The impact of work-related psychosocial stressors on the onset of musculoskeletal disorders in specific body regions: A review and meta-analysis of 54 longitudinal studies.Work and Stress. 2011;25(3):243

  5. Sterud, T., Tynes, T. Work-related psychosocial and mechanical risk factors for low back pain: a 3-year follow-up study of the general working population in Norway.Occup Environ Med. 2013;70(5):296