Gå til innhold
Meny

Psykiske plager og sykdommer

Det er flere kjente faktorer i arbeidsmiljøet som er forbundet med en økt risiko for psykiske plager og sykdommer.

Psykiske sykdommer eller lidelser er tilstander som klassifiseres i henhold til internasjonale diagnosesystemer. Et bestemt antall kriterier må oppfylles for at en sykdom skal foreligge. Enten har man sykdommen eller ikke. En slik kategorisk inndeling tjener mange formål, men i forebyggingsøyemed er det argumenter som taler for en tilnærming hvor man heller ser på psykisk sykdom som stadier av symptomer, plager eller tilstander med ulik alvorlighetsgrad og spesifisitet. Symptomer som oppleves belastende, men som ikke nødvendigvis oppfyller diagnosekriteriene for en psykisk sykdom, som nedstemthet, bekymring og uro, danner grunnlaget for det som her omtales som psykiske plager. Dette måles i spørreundersøkelser. Mer alvorlige og spesifikke symptomer som i større grad påvirker funksjonsevnen vil oftere inngå i de diagnostiske kriteriene for psykiske lidelser som angst- eller depresjonslidelse og danner grunnlaget for registerbasert statistikk.

Systematiske kunnskapsoppsummeringer av et stort antall forskningsartikler viser at det er sammenheng mellom flere organisatoriske og psykososiale faktorer i arbeidsmiljøet og ulike mål på psykiske plager [1]. To studier som STAMI har gjennomført, basert på data fra levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø, viser f.eks. klare sammenhenger mellom opplevd rollekonflikt, høye emosjonelle krav, lav selvbestemmelse, jobbusikkerhet, mobbing, uønsket seksuell oppmerksomhet, trusler og vold og økt risiko for selvrapporterte psykiske plager [2][3]. I en av studiene anslo man at en fjerdedel av de psykiske plagene som de sysselsatte opplevde tilskrives arbeidsmiljøfaktorer [2]. Psykiske plager kan påvirke arbeidsevnen og bidra til at kravene i arbeidslivet blir for tøffe. Dersom arbeidsevnen reduseres i så stor grad at det er vanskelig å gjennomføre arbeidet, eller at arbeidet er til hindring for behandlingen av problemene, vil den sysselsatte av medisinske årsaker kunne ha rett på fravær fra arbeidet og på sykepenger i opptil ett år. En kunnskapsoppsummering viser at flere arbeidsmiljøfaktorer er forbundet med en økt risiko for sykefravær grunnet psykiske plager og sykdom, inkludert lav belønning, ubalanse mellom innsats og belønning, jobbstress, lav jobbkontroll og emosjonelle krav [4]. Tall fra NAV viser at antallet tapte dagsverk grunnet langtidssykefravær med psykiske plager og sykdommer som årsak har gått opp de siste årene og nå utgjør en større andel av dette sykefraværet enn tidligere [5].

Les mer Lukk
Finn ditt yrke / din næring Om statistikken

Psykiske plager (HSCL-5)

Hopkins Symptom Check List (HSCL-25) er et omfattende spørreskjema på 25 spørsmål for selvrapportering av psykiske symptomer. Personer som oppnår en poengsum over en grenseverdi har vist seg å sammenfalle med de som oppfyller diagnostiske kriterier for angst- og depresjonssykdom. Derfor er skjemaet mye brukt til å identifisere personer med behov for behandling for disse lidelsene, men er for lang til å benyttes i epidemiologiske undersøkelser. I levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø er det stilt fem enkeltspørsmål som samlet danner grunnlaget for en forkortet versjon av HSCL. Personer som på de 5 spørsmålene får en poengsum over en grenseverdi overlapper i stor grad med de som gjør dette med det mer omfattende skjemaet [6]. Derfor er HSCL-5 mye brukt i epidemiologiske undersøkelser til å identifisere personer som ved tidspunktet for undersøkelsen opplever betydelige psykiske plager. HSCL-5 gir informasjon om grupper der de sysselsatte selv opplever betydelige psykiske plager.

Les mer Lukk
Finn ditt yrke / din næring Om statistikken

Angst og depresjon behandlet i spesialisthelsetjenesten

Angst og depresjon behandles både i primær-/kommunehelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten. Totalt sett behandles flere i primærhelsetjenesten enn i spesialisthelsetjenesten. Dette henger sammen med at de lettere tilfellene i større grad blir behandlet av for eksempel fastlege. Det foreligger ikke informasjon om arbeidsrelasjon, men høy forekomst i enkelte yrkes- og næringsgrupper kan gi informasjon om en mulig sammenheng.

Om statistikken

Sykefravær grunnet psykiske lidelser

Psykiske plager og lidelser kan redusere arbeidsevnen i så stor grad at det er vanskelig å gjennomføre arbeidet. Dessuten er det flere arbeidsmiljøfaktorer som er forbundet med en økt risiko for sykefravær grunnet psykiske lidelser. Dette inkluderer blant annet lav belønning, ubalanse mellom innsats og belønning, jobbstress, lav jobbkontroll og høye emosjonelle krav [4].

Finn ditt yrke / din næring Om statistikken

Oppbrukte sykepengerettigheter grunnet psykiske plager og sykdom

Dersom en sykmeldt person ikke har kommet tilbake i arbeid innen ett år, er sykepengerettighetene brukt opp. Oppbrukte sykepengerettigheter gir informasjon om hvilke grupper som kan være på vei ut av arbeidslivet.

Finn ditt yrke / din næring Om statistikken

  1. Harvey, S. B., Modini, M., Joyce, S., Milligan-Saville, J. S., Tan, L., Mykletun, A., Bryant, R. A., Christensen, H., Mitchell, P. B. Can work make you mentally ill? A systematic meta-review of work-related risk factors for common mental health problems.Occup Environ Med. 2017;74(4):301

  2. Johannessen, H. A., Tynes, T., Sterud, T. Effects of occupational role conflict and emotional demands on subsequent psychological distress: a 3-year follow-up study of the general working population in Norway.J Occup Environ Med. 2013;55(6):605

  3. Sterud, T., Hanvold, T. N. Effects of adverse social behaviour at the workplace on subsequent mental distress: a 3-year prospective study of the general working population in Norway.Int Arch Occup Environ Health. 2021;94(2):325

  4. Duchaine, C. S., Aube, K., Gilbert-Ouimet, M., Vezina, M., Ndjaboue, R., Massamba, V., Talbot, D., Lavigne-Robichaud, M., Trudel, X., Pena-Gralle, A. B., Lesage, A., Moore, L., Milot, A., Laurin, D., Brisson, C. Psychosocial Stressors at Work and the Risk of Sickness Absence Due to a Diagnosed Mental Disorder: A Systematic Review and Meta-analysis.JAMA Psychiatry. 2020;77(8):842

  5. Jon Petter Nossen Legemeldt sykefravær før og under koronapandemien: Hva driver utviklingen?.Rapport. : NAV; 2022: Arbeid og velferd (3)

  6. Strand, B. H., Dalgard, O. S., Tambs, K., Rognerud, M. Measuring the mental health status of the Norwegian population: a comparison of the instruments SCL-25, SCL-10, SCL-5 and MHI-5 (SF-36).Nord J Psychiatry. 2003;57(2):113