Faktabok om arbeidsmiljø og helse

Faktabok om arbeidsmiljø og helse 2018 viser at forebyggingspotensialet på arbeidsmiljøområdet i Norge fortsatt er betydelig. Den treårige utviklingen på arbeidsmiljøområdet siden forrige faktabokutgivelse, kan først og fremst karakteriseres som stabil. Dette kan tolkes i retning av at det er behov for en forsterket innsats slik at vi kan nå ytterligere forbedringer på arbeidsmiljøområdet. Like fullt viser internasjonale sammenlignbare undersøkelser at Norge er helt i front når det gjelder arbeidsmiljøstandarden.

Publikasjoner

STAMI, NOA. Faktabok om arbeidsmiljø og helse 2018, status og utviklingstrekk. STAMI-rapport, Årg. 19, nr 3, Oslo: STAMI, 2018.

Norske yrkesaktive vurderer arbeidsmiljøet sitt som godt, men det er fortsatt utfordringer i enkelte næringer og yrker

Faktabok om arbeidsmiljø og helse gir på bakgrunn av nasjonale datakilder et overblikk over status og utviklingstrekk på arbeidsmiljøområdet. Arbeidsmiljø viser til arbeidets innhold og organisering, samt egenskaper ved omgivelsene der arbeidet utføres. I mange sammenhenger er arbeid en kilde til god helse. De fleste norske arbeidstakere vurderer eget arbeidsmiljø og egen helse som god, og sammenliknet med yrkesaktive i Europa er norske yrkesaktive blant dem som er aller mest fornøyd med forholdene på arbeidsplassen. Likevel har vi næringer og yrker i Norge hvor det fremdeles er arbeidsmiljøutfordringer, noe som understreker at det stadig er behov for forebygging gjennom kunnskapsbaserte tiltak eller tilrettelegging av arbeidet. 

Høye krav i jobben, men også stor grad av selvbestemmelse

Norge er blant landene i Europa med høyest sysselsetting, og sammenliknet med land i Europa har vi særlig høy sysselsetting blant kvinner og eldre. Norsk arbeidsliv kjennetegnes av høy omstillingsgrad og høye krav i jobben, men de fleste opplever også stor grad av selvbestemmelse i arbeidssituasjonen. Høy kompetanse er antatt å bli enda viktigere framover på grunn av internasjonal arbeidsdeling, teknologisk utvikling og automatisering. Samtidig antas det at kompetansekravene vil endres oftere og raskere, noe som vil medføre at man i framtidens arbeidsliv vil stille enda større krav til personlige evner og sosiale ferdigheter som læringsevne, samarbeidsevne og endringsvilje.

Stadig flere arbeider i yrker med utfordringer knyttet til relasjonelt arbeid

Den gjennomsnittlige tiden vi tilbringer på jobb, og forekomsten av nattarbeid og lange arbeidsuker har vært rimelig stabil over en 15-års periode. Veksten i tjenesteytende sektor har ført til at stadig flere jobber i yrker preget av kunde-, bruker- og pasientrelasjoner med utfordringer knyttet til emosjonelle krav, rollekonflikter og i enkelte yrkesgrupper vold og trusler. Samtidig ser vi at flere av de tradisjonelle fysiske, kjemiske og mekaniske arbeidsmiljøeksponeringene fortsatt er utbredt i mange yrker, til tross for at antall arbeidsplasser i industrien er redusert med nær en tredjedel siden 1970-tallet. I absolutte tall så er det flere i dag som arbeider innenfor sekundærnæringen, enn på 1970-tallet, noe som i stor grad kan tilskrives en kraftig økning i antallet sysselsatte i bygge- og anleggsvirksomhet. 

Fysiske, kjemiske, biologiske og mekaniske eksponeringer er fortsatt utbredt i mange yrker

Andelen yrkesaktive som rapporterer om hudkontakt med ulike kjemikaler, samt eksponering for fysiske faktorer i arbeidsmiljøet som sterk støy og vibrasjoner, har vært omtrent på det samme nivået de siste 15–20 årene. Rapportering om innånding av ulike typer støv, røyk, gasser og damp har avtatt siden tidlig 2000-tallet, men trenden ser ut til å ha flatet ut de siste årene. Et liknende bilde ser vi også for de fleste faktorene knyttet til mekanisk belastende arbeidsstillinger og operasjoner.  

Muskel- og skjelettlidelser og lettere psykiske lidelser er i omfang de største helseutfordringene

De største helseutfordringene blant norske yrkesaktive, både når det gjelder omfang og kostnader i form av redusert helse, sykefravær og uførhet, er muskel- og skjelettlidelser og lettere psykiske lidelser som angst og depresjon. Forekomsten av muskel- og skjelettplager har ikke endret seg de siste 20 årene. Forekomsten av psykiske plager har økt noe siden 2009, men er på samme nivå som i 2003. Psykiske lidelser har i de senere år blitt mer utbredt som medisinsk årsak til både sykefravær og uføretrygd.

Andelen yrkesaktive som rapporterer hudplager har vært på et relativt stabilt nivå de siste 20 årene. Imidlertid ser vi en moderat nedgang i andelen som tilskriver plagene eksponering på jobb. Andelen som oppgir luftveisplager og arbeidsrelaterte luftveisplager er redusert i løpet av de tjue siste årene. Likevel er symptomer fra lunger og luftveier det som oftest utredes ved de arbeidsmedisinske avdelingene i Norge. Andelen som rapporterer nedsatt hørsel er ikke redusert siden sist måling, og har ikke avtatt siden 2006. Støyskader er fortsatt den arbeidsrelaterte sykdommen som hyppigst blir meldt til Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet.

Fortsatt utfordringer knyttet til arbeidsskader, særlig blant unge menn og utenlandske arbeidstakere

Arbeidsskader antas å utgjøre ca. 12 prosent av alle skadetilfeller i Norge, og det er særlig høy skaderisiko blant unge menn. Tallet på arbeidsskadedødsfall har gått betydelig ned i et lengre tidsperspektiv. Nedgangen har fortsatt de siste årene, etter noen år med tilsynelatende utflating på begynnelsen av 2000-tallet. Samme positive utvikling observeres imidlertid ikke blant utenlandske arbeidstakere.

Stabilt sykefravær de siste årene

Sykefraværsutviklingen har grovt sett vist en fallende tendens siden 2003, men nivået ser ut til å ha stabilisert seg de siste årene.  Muskel- og skjelettdiagnoser og psykiske diagnoser utgjør nær 60 prosent av tilfellene som overskrider arbeidsgiverperioden på 16 dager. De siste 10 årene har det blitt langt flere som er i jobb ett år etter langtidsfravær. Utviklingen når det gjelder nye mottakere av uføretrygd, har vært relativ stabil de siste 10 årene. Det har imidlertid vært en nedgang for dem over 55 år og en økning for dem under 55 år.

Forebyggingspotensiale i norsk arbeidsliv

Grunnlaget for effektiv forebyggende aktivitet er faktakunnskap knyttet til de konkrete arbeidsmiljø- og helseutfordringene man står overfor i spesifikke yrker, bransjer eller næringer. Enkelte typer arbeidsmiljøeksponeringer er nært knyttet til det yrket man har, og de arbeidsoperasjonene man ufører. Dette gjelder særlig for kjemiske, fysiske og mekaniske arbeidsmiljøeksponeringer. Når det gjelder organisatoriske og psykososiale arbeidsmiljøfaktorer, er ikke sammenhengen med yrke like åpenbar. Det betyr at disse faktorene er forskjellig fra virksomhet til virksomhet, noe som igjen krever en annen tilnærming i det forebyggende arbeidet.  Krav til primærforebygging er nedfelt i arbeidsmiljøloven og innebærer at alle virksomheter skal jobbe systematisk for å sikre et arbeidsmiljø som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger. 

Nasjonal og internasjonal forskning viser at en rekke psykososiale faktorer i arbeidsmiljøet gir økt risiko for å utvikle psykiske plager, og at en rekke psykososiale og mekaniske faktorer gir økt risiko for å utvikle muskel- og skjelettplager. Forskning basert på overvåkingsdata viser at forebyggingspotensialet i Norge er betydelig.  En fjerdedel av alle tilfeller av psykiske plager, en fjerdedel av alle tilfeller av moderate til alvorlige nakke- og skuldersmerter, og en tredjedel av alle tilfeller av moderate til alvorlige korsryggsmerter kunne ha vært unngått dersom kjente risikofaktorer i arbeidsmiljøet hadde vært eliminert.  Om lag én av fem personer arbeider i yrkesgrupper med høy andel eksponerte for tre eller flere risikofaktorer av betydning for psykiske plager. Det er særlig ansatte innenfor helse- og sosialtjenester som oppgir å være utsatt for disse psykososiale faktorene. Totalt jobber om lag én av fire norske yrkesaktive i yrkesgrupper med høy andel eksponerte for tre eller flere mekaniske og psykososiale risikofaktorer av betydning for muskel- og skjelettplager. Ansatte innenfor helse- og sosialsektoren, tjenesteyting, bygge- og anleggsvirksomhet, industrien og primærnæringene er blant dem med høyest eksponering. 

Mange arbeidstakere rapporterer at de kommer i kontakt med kjemiske og biologiske faktorer i sitt arbeid, og de viktigste opptaksveiene er innånding og hudabsorpsjon. Den mest effektive måten å redusere kjemisk og biologisk helsefare på, er å unngå bruk av helsefarlige stoffer der det er mulig eller erstatte dem med mindre farlige stoffer. Én studie basert på våre overvåkingsdata indikerer at om lag et av fem tilfeller av luftveisplager siste måned kunne vært unngått dersom man hadde fjernet eksponering for mineralstøv, metallstøv og organisk støv fra arbeidsplassene. Tilsvarende ble det beregnet at om lag 16 prosent av hudplagene blant norske yrkesaktive kan tilskrives eksponering for hudirriterende stoffer på jobb. Nær én av fem norske yrkesaktive jobber i yrker med høy andel eksponerte for flere av risikofaktorene for å utvikle luftveisplager. Ansatte i bygge- og anleggsyrker, yrker i primærnæringen, renholdere og kokker/kjøkkenassistenter er blant dem med høyest eksponering.  Totalt jobber i overkant av én av fem norske yrkesaktive i yrkesgrupper med høy andel eksponerte for flere hudirriterende stoffer. Ansatte i helse- og sosialsektoren, og enkelte industri- og serviceyrker er blant dem med høyest eksponering.

Sykefravær er et sammensatt fenomen, men vi vet fra forskningen at både mekaniske, organisatoriske og psykososiale faktorer i arbeidsmiljøet påvirker risikoen for sykefravær. Studier basert på overvåkingsdata indikerer at 25 prosent av alle sykefraværstilfellene i løpet av et år kan tilskrives mekaniske eksponeringer og om lag 15 prosent av alle sykefraværstilfellene kan tilskrives psykososiale risikofaktorer på arbeidsplassen. Høyt sykefravær knyttet til muskel- og skjelettplager ser vi i flere mannsdominerte manuelle yrker, og innenfor enkelte kvinnedominerte yrker i helse- og sosialtjenester og i servicesektoren. I disse yrkesgruppen finner vi høy forekomst av flere mekaniske eksponeringer. Sykefraværstilfeller grunnet angst og depresjon er utbredt i mange yrker innenfor helse- og sosialsektoren, og eksponeringsbildet viser at mange ansatte i denne sektoren jobber i yrker hvor en høy andel oppgir høy eksponering knyttet til flere psykososiale og organisatoriske risikofaktorer på arbeidsplassen.

Arbeidsskader er oftest en konsekvens av et komplekst samspill mellom en lang rekke faktorer på forskjellige nivåer. Man deler gjerne årsakene inn i utløsende og bakenforliggende årsaker. Dessuten snakker man om menneskelige, teknologiske og organisatoriske forhold. Størst effekt på sikkerheten oppnås ved å iverksette tekniske og organisatoriske tiltak. Fra forskningen vet man blant annet at risikoen for arbeidsskader er knyttet til nattskift og lange arbeidsdager (arbeidstid over 8 timer). Flere faktorer ved det psykososiale arbeidsmiljøet kan også ha betydning for forekomsten av arbeidsskader. I en studie fra STAMI ble det vist at emosjonelle krav, rollekonflikt og kombinasjonen av høye krav og lav kontroll gir økt risiko for arbeidsskader. Andre kjente faktorer som er knyttet til sikkerheten på jobb, er selvopplevd skaderisiko, feilhandlingskonsekvenser, alenearbeid og manglende opplæring. Store yrkesgrupper er i sitt daglige arbeid utsatt for arbeidsmiljøforhold som er assosiert med økt skaderisiko.