Faktabok om arbeidsmiljø og helse 2021

Faktabok om arbeidsmiljø og helse 2021 gir på bakgrunn av nasjonale datakilder et overblikk over status og utviklingstrekk på arbeidsmiljøområdet. Arbeidsmiljø dreier seg om hvordan man organiserer, planlegger og gjennomfører arbeidet. I mange sammenhenger er arbeid en kilde til god helse. De fleste ansatte vurderer eget arbeidsmiljø og egen helse som god, og de rapporterer høy grad av jobbtilfredshet og motivasjon. Likevel har vi næringer og yrker i Norge hvor det fremdeles er arbeidsmiljøutfordringer, noe som understreker at det stadig er behov for forebygging gjennom kunnskapsbaserte tiltak eller tilrettelegging av arbeidet.  

Publikasjoner

NOA, STAMI. Faktabok om arbeidsmiljø og helse 2021. STAMI-rapport, årg. 22, nr. 4, Oslo: Statens arbeidsmiljøinstitutt, 2021.

Summary in English

Både i Europa og Norge er arbeidsmiljøet løftet fram som et viktig virke-middel for å sikre et bærekraftig arbeidsliv hvor flest mulig kan komme i jobb og færrest mulig faller ut. I 2019 var antallet personer i arbeidsstyrken om lag 2,8 millioner, tilsvarende vel 70 % av befolkningen. I alt 3,7 % av arbeidsstyrken var arbeidsledig. Andelen utenfor arbeidslivet er størst blant unge og eldre, og er også knyttet til utdanningslengde og innvandrer-bakgrunn. Både sykefraværet og frafallet er relativt høyt i mange næringer med forebyggingspotensial knyttet til spesifikke arbeidsmiljøforhold. 

Ny teknologi innføres i store deler av arbeidslivet og påvirker forskjellige næringer ulikt. Arbeidets innhold og organisering endres oftere og raskere og stiller enda større krav til sysselsattes kompetanse og ferdigheter som lærings-evne, samarbeidsevne og endringsvilje. Pandemien kan ha virket som en katalysator for disse endringene, og det siste året har fjernarbeid og digital samhandling økt i omfang og påvirket arbeidsmiljøet på ulike måter. I et arbeidsliv i omstilling er det viktig å ivareta de positive sidene i arbeidsmiljøet, samtidig som man avdekker både etablerte, nye og framvoksende risikoforhold. 

Arbeidsmiljøet påvirkes både av små og gradvise og store, omfattende endringer over tid. Norske sysselsatte rapporterer høy grad av jobbtilfredshet og motivasjon. Arbeidsmiljøet kjennetegnes ved høye krav og omorganiseringer, men de fleste opplever også stor grad av selvbestemmelse, gode utviklings-muligheter og høy grad av støtte fra kollegaer og ledere. I den siste treårs-perioden har det vært en økning i forekomsten av omstillinger, rollekonflikter og innsats–belønning-ubalanse. Det har også vært en økning i andelen som rapporter om uønsket seksuell oppmerksomhet, særlig i den yngste aldersgruppen. Samtidig er vold og trusler fortsatt utbredt i mange yrker, særlig i helse- og sosialsektoren. Utviklingen når det gjelder tradisjonelle eksponeringer som tunge løft, vibrasjoner, sterk støy og innånding av kjemiske og biologiske stoffer kan i hovedsak beskrives som stabil. Disse eksponeringene er fortsatt utbredt i mange yrker, særlig i primærnæringene, industrien, og bygg og anlegg, hvor det har vært sysselsettingsvekst og en stor andel av de sysselsatte er ikke-bosatte arbeidsinnvandrere. I kommende år vil mange næringer og jobber endres i møte med kravene til en grønnere økonomi. 

Arbeidshelsen omfatter både utbredte helseplager som rammer mange og mer alvorlige yrkessykdommer og arbeidsskader som rammer færre. Muskel- og skjelettlidelser utgjør den største diagnosegruppen, men psykiske lidelser som medisinsk årsak til både sykefravær og uføretrygd har økt mest de siste årene. Disse diagnosegruppene står for mer enn 60 prosent av sykefraværet. Symptomer fra lunger og luftveier er fortsatt det som oftest utredes ved de arbeidsmedisinske avdelingene, og de viktigste arbeidsrelaterte tilstandene er astma og kols. Kontakteksem er den vanligste arbeidsrelaterte hudsykdommen, og forekomsten av hudplager er uendret over tid. Årlig melder leger inn nær 80 nye tilfeller av arbeidsrelatert kreft til Register for arbeidsrelatert sykdom. Arbeidsskader har fortsatt høy forekomst i flere næringer, og unge menn og utenlandske arbeidstakere er særlig utsatt. Støyskader er den arbeidsrelaterte sykdommen som hyppigst blir meldt til Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet. 

Sykefravær og frafall fra arbeidslivet er viktige parametere i det inkluderende arbeidslivet. Sykefraværet har i hovedsak vært relativt stabilt de siste årene, men nivået varierer betydelig mellom næringer. Innenfor IA-avtalen (2019–2022) har partene i arbeidslivet definert sju utvalgte bransjer hvor det er satt i gang målrettede arbeidsmiljøtiltak for å redusere sykefravær og frafall. Bransje-spesifikke utviklingstrekk viser at andelen som rapporterer enkelte psykososiale arbeidsmiljøfaktorer har økt i flere av næringene den siste tiårsperioden. Andelen som opplever at de er psykisk utmattet etter jobb er økende i flere av næringene, og utviklingen indikerer også en økning i forekomsten av arbeidsrelaterte psykiske plager. Dette understøtter behovet for forebyggende arbeidsmiljøarbeid i disse næringene, men våre analyser viser også et behov i andre utsatte næringer. 

Forebyggingspotensialet knyttet til spesifikke arbeidsmiljøfaktorer kombinert med faktabeskrivelser av arbeidsmiljø- og helseutfordringer i ulike næringer, gir et godt kunnskapsgrunnlag for primærforebygging på arbeidsplassen. De fleste norske virksomheter gjennomfører regelmessige risikovurderinger av eget arbeidsmiljø og oppgir at de jevnlig diskuterer arbeidsmiljø med tillitsvalgte og verneombud. Dette er et godt utgangspunkt for forebygging, men samtidig er det betydelige forskjeller mellom virksomheter i ulike næringer, hvor man også står overfor ulike arbeidsmiljøutfordringer. I utsatte næringer og yrker er det en tydelig opphopning av både arbeidsmiljøeksponeringer og helseproblemer, sykdom og arbeidsskader, noe som indikerer et betydelig forebyggingspotensial.