Levealder etter yrke
Den forventede levealderen varierer mellom yrker, og dette kan til en viss grad gjenspeile helsefarlige arbeidsmiljøforhold.
Arbeid er et sentralt levekårsgode. Økonomisk trygghet, struktur i hverdagen, muligheter for å anvende og utvikle sine evner og ferdigheter, sosial tilhørighet og bekreftelse fra andre er eksempler på grunnleggende behov som ofte kan dekkes ved å delta i yrkeslivet – behov som også har vist seg å bidra til god helse.
Samfunnsutviklingen går også i retning av at stadig flere arbeider i yrker med høy forventet levealder, mens færre og færre jobber i yrker med lav forventet levealder. Den foreventede levealderen i Norge har også økt jevnt over tid [1]. Samtidig er det godt dokumentert at arbeidet være en kilde til helseskadelige påvirkninger. I ulike arbeidssituasjoner vil sysselsatte kunne bli utsatt for fysiske, kjemiske, mekaniske, psykososiale eller organisatoriske faktorer i arbeidsmiljøet. Slike arbeidsmiljøfaktorer kan gi grobunn for akutte helseskader eller gradvis utvikling av plager eller sykdommer, som igjen kan påvirke livskvalitet og levealder.
Forskjellene i forventet levealder mellom yrker er gjennomgående større blant menn enn blant kvinner. Dette kan til en viss grad henge sammen med at menn tradisjonelt har jobbet i farligere yrker, med større risiko for helsefarlig eksponering og arbeidsskader, som igjen kan påvirke levealderen. Samtidig vil også livsstilsfaktorer som er assosiert med yrke ha betydning. For eksempel er røyking vanligere blant sysselsatte i yrkene med lavest forventet levealder. Slike negative livsstilsfaktorer er ofte mer utbredt i yrkesgruppene som også har flest skadelige påvirkninger i arbeidsmiljøet. Det at levevaner og mer generelle levekår utenfor arbeidet trolig er vel så viktig som arbeidsmiljøforhold underbygges av historiske data om hjemmeværende kvinners forventede levealder. Disse dataene viser at at gifte kvinner, gruppert etter ektemannens yrke, hadde omtrent samme dødelighetmønster som ektefellen [2]. Statistikken viser også en klar sammenheng mellom utdanningslengde og levealder, og disse forskjellene økte i perioden 1961–2009 [3].
Når vi studerer utviklingen i dødelighet for ulike yrkesgrupper, må vi også ta hensyn til at det skjer en seleksjon (utvelgelse) til ulike yrker. Det er ikke tilfeldig hvem som blir rekruttert til de ulike yrkene, og risikoen for å bli utstøtt fra arbeidslivet på grunn av helsesvikt, er heller ikke lik i alle yrker. I yrker med hard fysisk eller psykisk belastning blir derfor dødeligheten blant yrkesaktive ofte undervurdert i forhold til mindre belastende yrker, fordi personer som har sluttet i yrket, ikke blir tatt med i beregningene. Dette er et eksempel på den såkalte ‘sunn arbeider-effekten’. Mange skifter rimeligvis også yrke av andre årsaker enn de fysiske eller psykiske belastningene. Uansett er resultatet at det yrket personen har ved dødstidspunktet, eventuelt det siste yrket vedkommende er registrert med, ikke nødvendigvis samsvarer med yrket hvor man har jobbet lengst. Slike forhold må vi ta i betraktning når vi studerer sammenhengen mellom yrke og dødelighet.
Les mer Lukk-
Texmon, I. Høy utdanning og godt arbeidsmiljø bidrar til et langt liv.Samfunnsspeilet. 2016(2):9
-
Borgan, J.K.; Texmon, I. Levealder og uttak av tidligpensjon i ulike yrker. Oslo: Statistisk sentralbyrå; 2015: 2015/39
-
Steingrimsdottir, O. A., Naess, O., Moe, J. O., Groholt, E. K., Thelle, D. S., Strand, B. H., Baevre, K. Trends in life expectancy by education in Norway 1961-2009.Eur J Epidemiol. 2012;27(3):163