Midlertidige og andre tilknytningsformer

Betydningen av ulike ansettelses- og tilknytningsformer for helse og sikkerhet har fått økt oppmerksomhet de siste tiårene, både i samfunnsdebatten og i forskningen.

En nylig publisert rapport ^[1] belyser utviklingen i atypiske tilknytningsformer i norsk arbeidsliv i perioden 1995–2021, målt gjennom registerdata som inkluderer midlertidige ansettelser, vikarbyråansettelser og selvstendige oppdragstakere. Analysen, som er basert på alle bosatte personer i aldersgruppen 20–66 år, viser at andelen midlertidig ansatte (i rapporten definert som korte jobber på under ett år) utgjorde omtrent 4 prosent av alle sysselsatte i 2021. Videre er 3,2 prosent selvstendige, og 1,3 prosent er ansatt i et vikarbyrå. Fra 2021 har midlertidige jobber blitt målt direkte i A-ordningen, som viser at andelen midlertidig ansatte var 8 prosent i 2021. Ved å bruke dette direkte målet anslår forfatterne at andelen med en atypisk tilknytningsform totalt utgjør rundt 12,5 prosent av de sysselsatte.

Utviklingen i omfanget av de ulike tilknytningsformene er forskjellig for selvstendige oppdragstakere, midlertidig ansatte og ansatte i vikarbyrå. Andelen selvstendige har gått jevnt ned i perioden. Selv om omfanget av midlertidige ansettelser i noen grad påvirkes av svingninger i økonomiske konjunkturer, har antallet på et overordnet nivå holdt seg relativt stabilt fra 1995 til 2021. Motsatt har andelen ansatte i vikarbyrå vokst gjennom perioden, spesielt etter EU-utvidelsen i 2004. Men også denne andelen har stabilisert seg og utgjør fortsatt en relativt liten del av de sysselsatte.

Forfatterne av den ovennevnte rapporten har også sett på stabiliteten og lønnsfordelingen til de ansatte i de ulike atypiske ansettelsesformene. Fast ansettelse og selvstendig næringsdrift er de mest stabile tilknytningsformene, med høy sannsynlighet for at sysselsatte forblir i samme tilknytningsform året etter. Sannsynligheten for at de sysselsatte går fra en midlertidig ansettelse til fast arbeid er i gjennomsnitt ca. 40–50 prosent og øker noe over perioden. For vikarbyråansatte er sannsynligheten for overgang til fast arbeid lavere, om lag 30 prosent. Forskjellen mellom midlertidig ansatte og vikarbyråansatte gjenspeiler delvis at vikarbyråansatte ofte fortsetter som vikarer året etter. De fleste midlertidig ansatte befinner seg i den nedre delen av inntektsfordelingen, og dette henger sammen med at midlertidig arbeid er mest vanlig i yngre aldersgrupper. Ansatte i vikarbyrå ligger omtrent midt mellom fast ansatte og midlertidig ansatte når det gjelder inntekt. Selvstendige utgjør en todelt gruppe med mange lønnstakere både i toppen og bunnen av inntektsfordelingen.