Tilknytning til arbeidslivet

I Norge er sysselsettingsgraden, det vil si andelen av befolkningen i yrkesaktiv alder som er i en jobb, forholdsvis høy sammenliknet med mange andre land. De aller fleste er ansatte og i faste stillinger.

Personer i yrkesaktiv alder (15-74 år) kan deles inn etter hvorvidt de tilhører arbeidsstyrken eller ikke. Arbeidsstyrken er summen av de sysselsatte og de arbeidsledige. Personer utenfor arbeidsstyrken er personer som verken er sysselsatte eller arbeidsledige.

I 2019 var antall personer i arbeidsstyrken om lag 2,8 millioner, ifølge tall fra SSBs arbeidskraftundersøkelse (AKU), noe som tilsvarer 70,5 prosent av befolkningen i yrkesaktiv alder. Sysselsettingsandelen er noe høyere blant menn og hovedtyngden av sysselsatte befinner seg i alderssegmentet 25–54. I det yngste (15–24 år) og det eldste (55–74 år) alderssegmentet er sysselsettingsandelen henholdsvis  betydelige lavere.

Blant de nærmere 30 prosentene som var utenfor arbeidsstyrken var de tre største gruppene personer under utdanning, uførepensjonister og alderspensjonister. I aldersspennet 20–66 år, hvor man ekskluderer de store gruppene av alderspensjonister og ungdom som fortsatt er under videregående utdanning, var den største gruppen blant dem utenfor arbeidslivet var uførepensjonister.

Tre av fire sysselsatte jobber heltid, mens den øvrige fjerdelen jobber deltid. Deltidsarbeid er mer utbredt blant kvinner, og blant sysselsatte i aldersgruppen 15–24 år. Langt de fleste sysselsatte jobber som fast ansatte, mens andelen selvstendig næringsdrivende og midlertidig ansatte er relativt lav i Norge, sammenliknet med de fleste andre land.