Søk
Vibrasjonsskade
Ved bruk av håndholdte slagverktøy vil vibrasjonene fra verktøyet forplante seg til fingre, hender og eventuelt armene til operatøren.
Hånd-arm vibrasjonssyndrom (HAVS) er en betegnelse på skader på blodårer, nerver eller muskel- og skjelettsystemet, forårsaket av hånd-arm vibrasjoner. Det kalles også Raynauds vasospastiske sykdom siden det gjerne gir hvite fingre, som ved Raynauds syndrom. Dette syndromet kan imidlertid også ha andre årsaker. Sykdommer i hender og armer framkalt av slike vibrasjoner står på listen over godkjente yrkessykdommer.
Symptomer på HAVS inkluderer også kuldeintoleranse, nummenhet, smerte, tap av muskelkraft og blodfattige hvite fingre. Hvite fingre og smerter kan oppstå anfallsvis ved kontakt med kulde og utvikle seg til daglige anfall året rundt. HAVS kan gjøre det vanskelig å utføre dagliglivets aktiviteter som å kneppe knapper og åpne skrulokk [1], og det kan medføre redusert eller varig nedsatt arbeidsevne [2][3]. I de mer alvorlige stadiene kan HAVS være en kronisk og irreversibel tilstand [4]. Det er derfor viktig å identifisere arbeidstakere som er utsatt for vibrasjoner og de med HAVS under utvikling, siden dette kan bidra til å forhindre ytterligere eksponering for vibrasjoner og forverring av tilstanden [5]. I en nyere studie fra det svenske overvåkingssystemet for tidlig identifisering av HAVS blant arbeidere utsatt for vibrasjoner, så ble betydningen av flere ulike hånsensoriske undersøkelser vurdert. Konklusjonen av studien var at bruk av færre enn fire forskjellige undersøkelser bidro til at mange tilfeller av HAVS under utvikling forble uoppdaget [6].
Den viktigste behandlingen er å redusere eller unngå videre eksponering for håndoverført vibrasjon. For å få til dette vil det være nødvendig at arbeidsgiver er informert og har forståelse for viktigheten av tiltakene. Man kan benytte alternative arbeidsmetoder, verktøy og utstyr med lavere grad av vibrasjon, samt kortere eksponeringstid. Vibrasjonsdempende hansker kan ha effekt.
Les mer LukkPasienter utredet for vibrasjonsskade
Ved landets arbeidsmedisinske avdelinger utredes pasienter for sammenheng mellom yrkeseksponering og sykdom, og utredningene er samlet i Pasientutredningsregisteret [7]. Om lag 3,5 prosent av utredningene får diagnosen Raynauds syndrom eller virkninger av vibrasjoner. Det har vært en tendens til en økning i antall utredninger de senere årene, trolig som et resultat av økt oppmerksomhet omkring tilstanden. Data fra Pasientutredningsregisteret gir god informasjon om hvilke næringer som i størst grad utredes for denne tilstanden.
Les mer Lukk-
Buhaug, K., Moen, B. E., Irgens, A. Upper limb disability in Norwegian workers with hand-arm vibration syndrome.J Occup Med Toxicol. 2014;9(1):5
-
Gerhardsson, L., Hagberg, M. Work ability in vibration-exposed workers.Occup Med (Lond). 2014;64(8):629
-
Sauni, R., Toivio, P., Paakkonen, R., Malmstrom, J., Uitti, J. Work disability after diagnosis of hand-arm vibration syndrome.Int Arch Occup Environ Health. 2015;88(8):1061
-
Kurozawa, Y., Nasu, Y., Hosoda, T., Nose, T. Long-term follow-up study on patients with vibration-induced white finger (VWF).J Occup Environ Med. 2002;44(12):1203
-
Hånd-arm vibrasjonssyndrom (HAVS) 2022 [hentet 08.12. 2022]; Tilgjengelig fra: https://arbeidsmedisin.legehandboka.no/handboken/kliniske-kapitler/arbeidsrelaterte-sykdommer/sykdommer-og-plager/hand-arm-vibrasjonssyndrom/.
-
Antonson, C, Thorsen, F, Nordander, C The clinical consequence of using less than four sensory perception examination methods in the Swedish surveillance system for Hand-Arm vibration syndrome.Journal of occupational health. 2022;64(1):e12343
-
Aarhus, L., Mehlum, I. S. Occupational health examinations of patients in Norway.Tidsskr Nor Laegeforen. 2017;137(14-15)
Løsemiddelskade
Kronisk toksisk encefalopati (løsemiddelskade) er en av de klassiske yrkessykdommene.
Løsemiddelskade er en form for hjerneskade framkalt av eksponering for ulike stoffer, oftest organiske løsemidler [8]. Eksempler på yrker og næringer som er utsatt er maler, lakkerer, plastindustri (for eksempel båtbygging), petroleumsindustri, grafisk arbeid og gulvlegging.
Akutte effekter kan være forbigående rusfølelse/eufori, hodepine, svimmelhet og trøtthet med mer. Kroniske effekter er typisk svekket korttidshukommelse, innlæringsevne og konsentrasjon, eventuelt med personlighetsforandringer som irritabilitet, depresjon eller angst.
Forebygging kan skje på flere måter. Eksempelvis kan man erstatte løsemidlene med andre, mindre helsefarlige stoffer, sørge for god ventilasjon, og benytte nødvendig personlig verneutstyr (åndedrettsvern med riktig filter). Som følge av effektive forebyggende tiltak har forekomsten gått betydelig ned de senere årene.
Les mer LukkPasienter utredet for arbeidsrelatert løsemiddelskade
Ved landets arbeidsmedisinske avdelinger utredes pasienter for sammenheng mellom yrkeseksponering og sykdom, og utredningene er samlet i Pasientutredningsregisteret [7]. Om lag 2,5 prosent av utredningene får diagnosen løsemiddelskade. Data fra dette registeret gir god informasjon om hvilke næringer som i størst grad utredes for denne tilstanden.
-
Aarhus, L., Mehlum, I. S. Occupational health examinations of patients in Norway.Tidsskr Nor Laegeforen. 2017;137(14-15)
-
Bast-Pettersen, R., Grahnstedt, S., Andersen, G.S. , Bleie, K..J., Conradi, H.S. , Gulbrandsen, M. , Holthe, T. , Olsen, R.K.F., Røysted, W. , Sundal, E. , Søstrand, P. , Troland, K., Ulvestad, B., Kjuus, H. Nevropsykologiske effekter etter eksponering for løsemidler – en litteraturstudie med vekt på sammenheng mellom eksponering og effekt. Oslo: STAMI-rapport; 2013
Hudplager og -sykdommer
Den mest vanlige arbeidsrelaterte hudsykdommen er kontakteksem, og den vanligste lokalisasjonen er hendene.
Huden er kroppens største organ og er vår kontaktflate mot omgivelsene. Et voksent menneske har omtrent 2 kvadratmeter hud. Mange typer eksponering, både i hjemmet og på arbeidsplassen, kan gi hudplager. Hudplager og hudsykdommer kan anses som arbeidsrelaterte når eksponeringen på jobb helt eller delvis er årsak til lidelsen, eller når eksponeringen forverrer en tilstand som var der uavhengig av arbeidet.
Kontakteksem er den klart vanligste arbeidsrelaterte hudsykdommen og utgjør 90−95 prosent av alle tilfeller [9]. Det oppstår oftest på hender, håndledd og underarmer, men kan også oppstå i ansiktet og/eller på andre deler av kroppen. Forekomsten avtar med økende alder, og det synes å være økt risiko for kontakteksem de første tre−tolv månedene av et arbeidsforhold. Plagene kan imidlertid oppstå når som helst i løpet av yrkeslivet.
Faktorer i arbeidsmiljøet som kan gi hudplager er kontakt med kjemiske stoffer og fysiske og mekaniske eksponeringer som vann, rengjøringsmidler, metaller (nikkel, krom), løsemidler/avfettingsmidler, biologisk materiale, tørr luft, kulde, varme og friksjon. Håndeksem forekommer oftest i våtyrker [10], det vil si yrker med arbeid som gjør at hendene er i kontakt med vann minst to timer per dag, vaskes minst 20 ganger per dag eller dekkes av tette hansker minst to timer per dag. Noen typiske yrkesgrupper i denne kategorien er frisør, renholder, helsepersonell, kokk og mekaniker. Det kanadiske arbeidsmiljøinstituttet har laget en oversikt over allergener som kan sensibilisere huden, med tilhørende yrker [11].
I en studie fra Nord-Trøndelag oppga 11 prosent av studiepopulasjonen at de en eller annen gang i løpet av livet hadde hatt håndeksem, og 4,8 prosent hadde en eller annen gang hatt et arbeidsrelatert håndeksem [12]. Blant kvinner var arbeidsrelatert håndeksem mer utbredt blant sysselsatte i helse- og sosialsektoren og renhold, og blant menn var det mer utbredt blant sysselsatte med arbeid i landbruk og industrielle yrker. Rengjøringsmidler og andre kjemikalier var faktorene som i størst grad forverret håndeksemet.
En studie basert på nasjonale overvåkingsdata viste at yrkeseksponering bidrar både til hudplager og til langtidssykefravær [13][14]. Det viste seg at hudkontakt med vann, rengjøringsmidler, olje, skjærevæsker og tørr luft på jobb er viktige risikofaktorer for hudplager blant norske sysselsatte, og at om lag 16 prosent av plagene kan tilskrives slik eksponering på jobb.
Kontakteksem forebygges best ved å unngå eller redusere eksponeringen for hudirriterende og allergiframkallende stoffer. Dette kan man for eksempel oppnå ved å erstatte slike stoffer med andre, mindre skadelige stoffer. Det er også viktig å vedlikeholde hudens naturlige barriere, for eksempel ved å bruke fuktighetsbevarende kremer. Bruk av hansker er riktig i mange tilfeller. Det er viktig å være klar over at hanskebruk i seg selv kan forårsake eksem, enten på grunn av sensibilisering eller på grunn av det fuktige miljøet hansken skaper. Sistnevnte kan til en viss grad motvirkes ved å bruke en bomullshanske inni beskyttelseshansken.
Les mer LukkPasienter utredet for arbeidsrelatert kontakteksem
Ved landets arbeidsmedisinske avdelinger utredes pasienter for sammenhengen mellom yrkeseksponering og sykdom, og utredningene er samlet i Pasientutredningsregisteret [7] . Om lag en firedel av de utredete tilfellene gjelder hudsykdom, hvor kontakteksem er det vanligste. De siste årene har arbeidsrelatert hudsykdom vært den hyppigste diagnosegruppen i aldersgruppen under 30 år. Data fra Pasientutredningsregisteret gir god informasjon om hvilke næringer som i størst grad utredes for kontakteksem.
Kontakteksem behandlet i spesialisthelsetjenesten
Norsk pasientregister er et register som inneholder opplysninger om alle behandlinger i spesialisthelsetjenesten (dvs. sykehus og private avtalespesialister). Det er her ikke mulig å skille ut arbeidsrelaterte lidelser. I den grad overhyppighet av plager og sykdom påvises der hvor man også finner en høy eksponering for arbeidsmiljøfaktorer som kan forårsake disse, vil det være rimelig å tolke dette som et indirekte mål på arbeidsrelasjon.
Oppbrukte sykepengerettigheter grunnet hudlidelser
Dersom en sykmeldt person ikke har kommet tilbake i arbeid innen ett år, er sykepengerettighetene brukt opp. Oppbrukte sykepengerettigheter grunnet hudlidelser gir god informasjon om hvilke grupper som kan være på vei ut av arbeidslivet med slike tilstander.
Vitenskapelig artikkel: Arbeidsrelatert håndeksem (PDF).
Vitenskapelig artikkel: Guidelines for diagnosis, prevention, and treatment of hand eczema (PDF).
-
Aarhus, L., Mehlum, I. S. Occupational health examinations of patients in Norway.Tidsskr Nor Laegeforen. 2017;137(14-15)
-
Tjalvin, G. Arbeidsrelaterte hudsykdommer ; Tilgjengelig fra: http://arbeidsmedisin.net/index.php/elbok-i-arbeidsmedisin/arbeidsrelaterte-hudsykdommer.
-
Kvam, M. S., Alfonso, J. H., Berents, T. L., Randem, B. G., Stylianou, E. Work-related hand eczema.Tidsskr Nor Laegeforen. 2019;139(3)
-
Dermatitis, Allergic Contact Canadian Centre for Occupational Health and Safety; 2022 [hentet 24. november 2022]; Tilgjengelig fra: https://www.ccohs.ca/oshanswers/diseases/allergic_derm.html.
-
Vindenes, H. K., Svanes, C., Lygre, S. H. L., Hollund, B. E., Langhammer, A., Bertelsen, R. J. Prevalence of, and work-related risk factors for, hand eczema in a Norwegian general population (The HUNT Study).Contact Dermatitis. 2017;77(4):214
-
Alfonso, J. H., Thyssen, J. P., Tynes, T., Mehlum, I. S., Johannessen, H. A. Self-reported occupational exposure to chemical and physical factors and risk of skin problems: a 3-year follow-up study of the general working population of Norway.Acta Derm Venereol. 2015;95(8):959
-
Alfonso, J. H., Tynes, T., Thyssen, J. P., Holm, J. O., Johannessen, H. A. Self-reported Occupational Skin Exposure and Risk of Physician-certified Long-term Sick Leave: A Prospective Study of the General Working Population of Norway.Acta Derm Venereol. 2016;96(3):336
Diabetes
Det finnes flere arbeidsrelaterte risikofaktorer for diabetes type 2.
Man skiller tradisjonelt mellom diabetes type 1 og type 2. Ved type 1 mangler kroppen insulin, og dette oppstår som oftest i barne- eller ungdomsalder. Sykdommen rammer i stor grad tilfeldig og kan per idag ikke forebygges. Ved type 2 blir man mindre følsom for insulin, og sykdommen oppstår oftest etter fylte 40 år. Det er en arvelig komponent, og kjente risikofaktorer er blant annet overvekt, inaktivitet og usunt kosthold. Det finnes også arbeidsrelaterte risikofaktorer, og sykdommen kan ofte forebygges.
En godt dokumentert arbeidsrelatert risikofaktor for diabetes type 2 er skift- og nattarbeid [15]. Årsakssammenhengen er komplisert, men kan blant annet involvere endret stoffskifte på grunn av døgnrytmeforstyrrelser. Risikoen øker med økende antall år i roterende skiftarbeid [16]. En stor svensk
populasjonsstudie viser høyest forekomst blant sjåfører og industriarbeidere (menn) og blant industriarbeidere og kjøkkenassistenter (kvinner) [17]. En økt risiko kan skyldes eksponeringer både på og utenfor jobb.
Diabetes behandlet i spesialisthelsetjenesten
Norsk pasientregister er et register som inneholder opplysninger om alle behandlinger i spesialisthelsetjenesten (dvs. sykehus og private avtalespesialister). Det er her ikke mulig å skille ut arbeidsrelaterte lidelser. I den grad overhyppighet av plager og sykdom påvises der hvor man også finner en høy eksponering for arbeidsmiljøfaktorer som kan forårsake disse, vil det være rimelig å tolke dette som et indirekte mål på arbeidsrelasjon.
-
Lie, J. A. S., Arneberg, L., Goffeng, L. O., Gravseth, H. M., Lie, A., Ljoså, C. H., Matre, D. Arbeidstid og helse. Oppdatering av en systematisk litteraturstudie. Oslo: STAMI-rapport; 2014
-
Pan, A., Schernhammer, E. S., Sun, Q., Hu, F. B. Rotating night shift work and risk of type 2 diabetes: two prospective cohort studies in women.PLoS Med. 2011;8(12):e1001141
-
Carlsson, S., Andersson, T., Talback, M., Feychting, M. Incidence and prevalence of type 2 diabetes by occupation: results from all Swedish employees.Diabetologia. 2020;63(1):95
Hodepine og migrene
En rekke arbeidsrelaterte faktorer kan være assosiert med økt forekomst av hodepine.
Hodepine er en svært utbredt helseplage i befolkningen. For noen dreier det seg om moderate og forbigående plager som har en begrenset innvirkning på livssituasjonen, men for mange kan konsekvensene være betydelige.
Det er estimert at 46 prosent av den voksne befolkningen opplever hodepine i løpet av et år [18]. Forekomsten er høyere blant dem under 60 år, det vil si i aldersgruppen hvor majoriteten av de sysselsatte befinner seg.
Det finnes en rekke ulike faktorer som er assosiert med hodepine, og ofte er det et samspill mellom biologiske, kognitive, affektive og sosiale prosesser [19]. Høyt stressnivå er en hyppig beskrevet utløsende faktor.
En rekke arbeidsrelaterte faktorer kan være assosiert med økt forekomst av hodepine. To studier fra STAMI har sett på psykososiale faktorer i arbeidsmiljøet [20][21]. Faktorer av betydning for forekomsten i begge studiene var rollekonflikt. Andre faktorer var mobbing/trakassering, dårlig sosialt klima, nedbemanning, lav kontroll over avgjørelser knyttet til eget arbeid og intensiteten i arbeidet. I tillegg har det vist seg å være en sammenheng mellom lav sosioøkonomisk status (definert etter utdanningsnivå eller yrke) og hodepine [22].
Les mer LukkHodepine behandlet i spesialisthelsetjenesten
Norsk pasientregister er et register som inneholder opplysninger om alle behandlinger i spesialisthelsetjenesten (dvs. sykehus og private avtalespesialister). Det er her ikke mulig å skille ut arbeidsrelaterte lidelser. I den grad overhyppighet av plager og sykdom påvises der hvor man også finner en høy eksponering for arbeidsmiljøfaktorer som kan forårsake disse, vil det være rimelig å tolke dette som et indirekte mål på arbeidsrelasjon.
-
Stovner, Lj, Hagen, K., Jensen, R., Katsarava, Z., Lipton, R., Scher, A., Steiner, T., Zwart, J. A. The global burden of headache: a documentation of headache prevalence and disability worldwide.Cephalalgia. 2007;27(3):193
-
Nicholson, R. A., Houle, T. T., Rhudy, J. L., Norton, P. J. Psychological risk factors in headache.Headache. 2007;47(3):413
-
Christensen, J. O., Knardahl, S. Work and headache: a prospective study of psychological, social, and mechanical predictors of headache severity.Pain. 2012;153(10):2119
-
Tynes, T., Johannessen, H. A., Sterud, T. Work-related psychosocial and organizational risk factors for headache: a 3-year follow-up study of the general working population in Norway.J Occup Environ Med. 2013;55(12):1436
-
Hagen, K., Vatten, L., Stovner, L. J., Zwart, J. A., Krokstad, S., Bovim, G. Low socio-economic status is associated with increased risk of frequent headache: a prospective study of 22718 adults in Norway.Cephalalgia. 2002;22(8):672
Hjerte- og karsykdom
Det er flere kjente faktorer i arbeidsmiljøet som er forbundet med økt risiko for høyt blodtrykk og hjerte- og karsykdom.
Høyt blodtrykk gir ofte lite symptomer, men behandles for å forhindre skader på blodåreveggene som kan øke risikoen for hjerneslag og hjerteinfarkt. Lange arbeidsuker, skiftarbeid, lav jobbkontroll og jobbstress er forbundet med økt risiko for høyt blodtrykk og hjerte- og karsykdom [23][24][25][26][27][28]. Skiftarbeidere som jobber natt, har også økt risiko for alvorlig hjerte- og karsykdom [23] samt metabolsk syndrom [29][30] (hvor høyt blodtrykk inngår). Mekanistiske forklaringer på den økte risikoen som er knyttet til nattarbeid, omfatter metabolske effekter av døgnrytmeforstyrrelser og lite søvn [31] [32], men samtidig kan også noe av overdødeligheten blant skiftarbeidere tilskrives seleksjonseffekter inn i yrket. Dette kan manifestere seg i en mindre fordelaktig risikoprofil med hensyn til hjerte- og karsykdom [33]. Eksponering for støy [34], aerosoler (støv, røyk, gass og damp) og ultrafine partikler (uansett kjemisk sammensetning) er sett i sammenheng med hjerte- og karsykdom. Det er mange yrkesgrupper som eksponeres, og særlig utsatt er ansatte innenfor industrien, som metallindustrien [35], og bygg/anlegg. Blodtrykket øker også med alderen og påvirkes av livsstilsfaktorter.
Les mer LukkHjerte- og karsykdommer behandlet i spesialisthelsetjenesten
Norsk pasientregister er et register som inneholder opplysninger om alle behandlinger i spesialisthelsetjenesten (dvs. sykehus og private avtalespesialister). Det er her ikke mulig å skille ut arbeidsrelaterte lidelser. I den grad overhyppighet av plager og sykdom påvises der hvor man også finner en høy eksponering for arbeidsmiljøfaktorer som kan forårsake disse, vil det være rimelig å tolke dette som et indirekte mål på arbeidsrelasjon.
Oppbrukte sykepengerettigheter grunnet hjerte- og karsykdommer
Dersom en sykmeldt person ikke har kommet tilbake i arbeid innen ett år, er sykepengerettighetene brukt opp. Oppbrukte sykepengerettigheter grunnet hjerte- og karsykdommer gir god informasjon om hvilke grupper som kan være på vei ut av arbeidslivet med slike tilstander.
-
Torquati, L., Mielke, G. I., Brown, W. J., Kolbe-Alexander, T. Shift work and the risk of cardiovascular disease. A systematic review and meta-analysis including dose-response relationship.Scand J Work Environ Health. 2018;44(3):229
-
Taouk, Y., Spittal, M. J., LaMontagne, A. D., Milner, A. J. Psychosocial work stressors and risk of all-cause and coronary heart disease mortality: A systematic review and meta-analysis.Scand J Work Environ Health. 2020;46(1):19
-
Riopel, C., Lavigne-Robichaud, M., Trudel, X., Milot, A., Gilbert-Ouimet, M., Talbot, D., Aube, K., Brisson, C. Job strain and incident cardiovascular disease: the confounding and mediating effects of lifestyle habits. An overview of systematic reviews.Arch Environ Occup Health. 2021;76(6):330
-
Landsbergis, P. A., Dobson, M., Koutsouras, G., Schnall, P. Job strain and ambulatory blood pressure: a meta-analysis and systematic review.Am J Public Health. 2013;103(3):e61
-
Landsbergis, P., Schnall, P. Job strain and coronary heart disease.Lancet. 2013;381(9865):448
-
Kivimaki, M., Nyberg, S. T., Fransson, E. I., Heikkila, K., Alfredsson, L., Casini, A., Clays, E., De Bacquer, D., Dragano, N., Ferrie, J. E., Goldberg, M., Hamer, M., Jokela, M., Karasek, R., Kittel, F., Knutsson, A., Koskenvuo, M., Nordin, M., Oksanen, T., Pentti, J., Rugulies, R., Salo, P., Siegrist, J., Suominen, S. B., Theorell, T., Vahtera, J., Virtanen, M., Westerholm, P. J., Westerlund, H., Zins, M., Steptoe, A., Singh-Manoux, A., Batty, G. D., Consortium, I. PD-Work Associations of job strain and lifestyle risk factors with risk of coronary artery disease: a meta-analysis of individual participant data.CMAJ. 2013;185(9):763
-
Canuto, R., Garcez, A. S., Olinto, M. T. Metabolic syndrome and shift work: a systematic review.Sleep Med Rev. 2013;17(6):425
-
Watanabe, K., Sakuraya, A., Kawakami, N., Imamura, K., Ando, E., Asai, Y., Eguchi, H., Kobayashi, Y., Nishida, N., Arima, H., Shimazu, A., Tsutsumi, A. Work-related psychosocial factors and metabolic syndrome onset among workers: a systematic review and meta-analysis.Obes Rev. 2018;19(11):1557
-
Kecklund, G., Axelsson, J. Health consequences of shift work and insufficient sleep.BMJ. 2016;355:i5210
-
Kervezee, L., Kosmadopoulos, A., Boivin, D. B. Metabolic and cardiovascular consequences of shift work: The role of circadian disruption and sleep disturbances.Eur J Neurosci. 2020;51(1):396
-
Ramin, C., Devore, E. E., Wang, W., Pierre-Paul, J., Wegrzyn, L. R., Schernhammer, E. S. Night shift work at specific age ranges and chronic disease risk factors.Occup Environ Med. 2015;72(2):100
-
Skogstad, M., Johannessen, H. A., Tynes, T., Mehlum, I. S., Nordby, K. C., Lie, A. Systematic review of the cardiovascular effects of occupational noise.Occup Med (Lond). 2016;66(6):500
-
Bugge, M. D., Ulvestad, B., Berlinger, B., Stockfelt, L., Olsen, R., Ellingsen, D. G. Reactive hyperemia and baseline pulse amplitude among smelter workers exposed to fine and ultrafine particles.Int Arch Occup Environ Health. 2020;93(3):399
Luftveisplager og -sykdommer
Luftveisplager er utbredt i den sysselsatte befolkningen, og innånding av støv og gass på arbeidsplassen har betydning for utvikling eller forverring av denne type plager og sykdommer.
Forbigående øvre luftveisinfeksjoner er den hyppigste årsaken til sykefravær med egenmelding [36] og en vanlig årsak til sykefravær av kortere varighet. Alvorligere luftveislidelser, som kols og astma, er klassifisert som yrkessykdommer. Symptomer som hoste, tetthet og piping i brystet kan være en del av bildet ved begge disse tilstandene [37][38]. Både astma og kols er såkalte obstruktive lungesykdommer, det vil si sykdommer som medfører en forsnevring av luftveiene slik at luftstrømmens hastighet begrenses. I enkelte tilfeller kan dette være sterkt invalidiserende og føre til frafall fra arbeidslivet og redusert livskvalitet. Innånding av støv og gass på arbeidsplassen kan være en medvirkende årsak til luftveisplager og sykdom, men også eksponering på fritiden, røyking samt arvelig disposisjon har betydning. Plagene kan etter lengre tids eksponering utvikle seg til kroniske luftveissykdommer.
Les mer LukkPasienter utredet for arbeidsrelatert sykdom i luftveiene
Ved landets arbeidsmedisinske avdelinger utredes pasienter for sammenheng mellom yrkeseksponering og sykdom, og utredningene er samlet i Pasientutredningsregisteret [7]. Over halvparten av de utredete tilfellene gjelder sykdom i luftveiene. Dette gir informasjon om hvilke næringer som i størst grad utredes for luftveislidelsene kols og astma.
Luftveislidelser behandlet i spesialisthelsetjenesten
Norsk pasientregister er et register som inneholder opplysninger om alle behandlinger i spesialisthelsetjenesten (dvs. sykehus og private avtalespesialister). Det er her ikke mulig å skille ut arbeidsrelaterte lidelser. I den grad overhyppighet av plager og sykdom påvises der hvor man også finner en høy eksponering for arbeidsmiljøfaktorer som kan forårsake disse, vil det være rimelig å tolke dette som et indirekte mål på arbeidsrelasjon.
Oppbrukte sykepengerettigheter grunnet luftveislidelser
Dersom en sykmeldt person ikke har kommet tilbake i arbeid innen ett år, er sykepengerettighetene brukt opp. Oppbrukte sykepengerettigheter grunnet luftveislidelser gir god informasjon om hvilke grupper som kan være på vei ut av arbeidslivet med slike tilstander.
Fagartikkel: Arbeidsrelatert kols
Fagartikkel: Kols – ikke bare hos røykere
Fagartikkel: Arbeidsrelatert astma – diagnostikk og oppfølging.
-
Aarhus, L., Mehlum, I. S. Occupational health examinations of patients in Norway.Tidsskr Nor Laegeforen. 2017;137(14-15)
-
Haukenes, I. Forståelse av sykefravær – erfaringer fra dem det angår mest.Ramazzini. 2008;15(3):6
-
Kart, L., Akkoyunlu, M. E., Bayram, M., Yakar, F., Kutbay Ozcelik, H., Karakose, F., Sezer, M. COPD: an underdiagnosed disease at hospital environment.Wien Klin Wochenschr. 2014;126(3-4):73
-
Vandenplas, O., Ghezzo, H., Munoz, X., Moscato, G., Perfetti, L., Lemiere, C., Labrecque, M., L’Archeveque, J., Malo, J. L. What are the questionnaire items most useful in identifying subjects with occupational asthma?.Eur Respir J. 2005;26(6):1056
Smerter i beina
Tunge løft, tungt fysisk arbeid og arbeid på huk eller knær kan føre til smerter i hofter, bein, knær eller føtter.
Beina våre bærer hele kroppen når vi står og går, og skal tåle mye belastning gjennom et helt liv. Det er et komplekst samspill mellom hofter, knær og føtter, både når det gjelder bevegelser og belastninger. Selve leddene og omliggende strukturer, som muskler, sener og fettposer, er utsatt for overbelastning og slitasje over tid. Dette kan blant annet føre til smerter i form av artrose eller betennelser.
Tunge løft, tungt fysisk arbeid og arbeid på huk eller knær er arbeidsmiljøeksponeringer som har vist seg å ha sammenheng med smerter i hofter eller knær[39][40]. Disse eksponeringene kan øke risikoen for utvikling av artrose over tid. Artrose kalles også for slitasjegikt, og er en tilstand der brusken i leddene gradvis slites ned. Artrose kan blant annet føre til smerte, hevelse, stivhet og innskrenket bevegelighet. Risikoen for artrose øker med økt belastning og kraftbruk, og over tid gjennom en yrkeskarriere[41]. Vi ser også at kombinasjonen av disse eksponeringene øker risikoen, som arbeid på huk eller knær kombinert med hyppige tunge løft[42].
Når det gjelder langvarig stående arbeid og sammenheng med smerter i beina, er ikke forskningen entydig[39][42].
Les mer LukkSlitasjegikt (artrose) i hofte eller kne behandlet i spesialisthelsetjenesten
Muskel- og skjelettdiangoser brukes i henvisninger til spesialisthelsetjenesten, som behandling ved sykehus, poliklinikker og hos private spesialister. De fleste vil oppleve muskel- og skjelettsmerter en eller flere ganger i livet, men en henvisning til spesialisthelsetjenesten indikerer en mer alvorlig smertetilstand.
Kunnskapsoppsummering: Mekaniske eksponeringer i arbeid som årsak til muskel- og skjelettplager. En kunnskapsstatus
-
Veiersted KB, Knardahl S, Wærsted M. Mekaniske eksponeringer i arbeid som årsak til muskel-og skjelettplager – en kunnskapsstatus. Rapport nr. 6 [Internett]. Oslo: STAMI-rapport; 2017 [hentet 5. oktober 2022]; Tilgjengelig fra: https://stami.brage.unit.no/stami-xmlui/handle/11250/2477382.
-
Gignac, M. A. M., Irvin, E., Cullen, K., Van Eerd, D., Beaton, D. E., Mahood, Q., McLeod, C., Backman, C. L. Men and Women’s Occupational Activities and the Risk of Developing Osteoarthritis of the Knee, Hip, or Hands: A Systematic Review and Recommendations for Future Research.Arthritis Care Res (Hoboken). 2020;72(3):378
-
Bergmann, A., Bolm-Audorff, U., Krone, D., Seidler, A., Liebers, F., Haerting, J., Freiberg, A., Unverzagt, S. Occupational Strain as a Risk for Hip Osteoarthritis.Dtsch Arztebl Int. 2017;114(35-36):581
-
Canetti, E. F. D., Schram, B., Orr, R. M., Knapik, J., Pope, R. Risk factors for development of lower limb osteoarthritis in physically demanding occupations: A systematic review and meta-analysis.Appl Ergon. 2020;86:103097
Ryggsmerter
Både mekaniske eksponeringer og psykososiale faktorer på arbeidsplassen har betydning for ryggsmerter.
Smerter i korsryggen eller nedre del av ryggen er en vanlig årsak til sykmeldinger og uføretrygd. Smertene kan være akutte og forbigående eller utvikle seg til å bli kroniske og langvarige. Årsakene kan være mange. Fallulykker, ubekvemme løft eller små belastninger i arbeidshverdagen som over tid fører til slitasje, er noen eksempler.
Mekaniske arbeidsmiljøeksponeringer som har vist seg å ha sammenheng med korsryggsmerter, er tunge og ubekvemme løft og arbeid på huk eller knær[39]. En dansk studie viser at kombinasjonen av flere mekaniske eksponeringer store deler av arbeidsdagen, øker risikoen for korsryggsmerter[43]. Dette er gjerne stående og gående arbeid, kombinert med løft og ubekvemme arbeidsstillinger der ryggen er rotert og framoverbøyd.
Videre har vedvarende eksponering for helkroppsvibrasjoner, som arbeid i større kjøretøy, også vist seg å gi økt risiko for ryggplager[39]. Liten grad av selvbestemmelse i jobben, monotont og ensformig arbeid og høye jobbkrav er psykososiale risikofaktorer for korsryggsmerter[44][45].
Forskning fra STAMI basert på nasjonale overvåkingsdata, trekker fram høye jobbkrav og lav kontroll som de viktigste psykososiale risikofaktorene for korsryggsmerter[46]. De viktigste mekaniske risikofaktorene for korsryggsmerter var løft i ubekvemme stillinger, arbeid på huk eller knær og arbeid i stående stilling mesteparten av arbeidsdagen[46]. Studien anslår at nærmere 42 prosent av tilfellene med moderate til alvorlige korsryggsmerter var relatert til eksponering på jobb[46].
Les mer LukkRygglidelser og -smerter behandlet i spesialisthelsetjenesten
Ryggdiagnoser brukes i henvisninger til spesialisthelsetjenesten, som behandling ved sykehus, poliklinikker og hos private spesialister. De fleste vil oppleve muskel- og skjelettsmerter en eller flere ganger i livet, men en henvisning til spesialisthelsetjenesten indikerer en mer alvorlig smertetilstand.
Kunnskapsoppsummering: Mekaniske eksponeringer i arbeid som årsak til muskel- og skjelettplager. En kunnskapsstatus
-
Veiersted KB, Knardahl S, Wærsted M. Mekaniske eksponeringer i arbeid som årsak til muskel-og skjelettplager – en kunnskapsstatus. Rapport nr. 6 [Internett]. Oslo: STAMI-rapport; 2017 [hentet 5. oktober 2022]; Tilgjengelig fra: https://stami.brage.unit.no/stami-xmlui/handle/11250/2477382.
-
Andersen, L. L., Vinstrup, J., Sundstrup, E., Skovlund, S. V., Villadsen, E., Thorsen, S. V. Combined ergonomic exposures and development of musculoskeletal pain in the general working population: A prospective cohort study.Scandinavian Journal of Work, Environment and Health. 2021;47(4):287
-
Lang, J., Ochsmann, E., Kraus, T., Lang, J. W. Psychosocial work stressors as antecedents of musculoskeletal problems: a systematic review and meta-analysis of stability-adjusted longitudinal studies.Soc Sci Med. 2012;75(7):1163
-
Hauke, A., Flintrop, J., Brun, E., Rugulies, R. The impact of work-related psychosocial stressors on the onset of musculoskeletal disorders in specific body regions: A review and meta-analysis of 54 longitudinal studies.Work and Stress. 2011;25(3):243
-
Sterud, T., Tynes, T. Work-related psychosocial and mechanical risk factors for low back pain: a 3-year follow-up study of the general working population in Norway.Occup Environ Med. 2013;70(5):296
Armsmerter
Arbeidsmiljøforhold er av betydning for både akutte armsmerter og utviklingen av kroniske og langvarige smerter i armer og hender.
Arbeidsoperasjoner som innebærer gjentakende hånd- eller armbevegelser over lengre perioder med lite variasjon, har betydning for smerter i underarmer, håndledd og hender. PC-arbeid med bruk av tastatur og pekeverktøy har vist seg å ha betydning for akutte smerter i armer og hender. Det er også god dokumentasjon på at gjentakende arbeid kan ha betydning for muskel- og skjelettplager i underarmer og hender, og at fordelingen av arbeidsperioder og pauser har betydning for om man utvikler plager [39].
Forskningen på feltet viser at risikoen for plager i underarmer og hender øker ved samtidig repetisjon og kraftbruk i manuelt arbeid [39]. For eksempel har en håndtering av ett kilo med ti repetisjoner per time vist seg å gi økt risiko for nerveinnklemmings-syndrom i håndleddet (karpaltunnel-syndrom). Bruk av vibrerende håndverktøy har også sammenheng med dette utfallet.
Les mer LukkKunnskapsoppsummering: Mekaniske eksponeringer i arbeid som årsak til muskel-og skjelettplager – en kunnskapsstatus
-
Veiersted KB, Knardahl S, Wærsted M. Mekaniske eksponeringer i arbeid som årsak til muskel-og skjelettplager – en kunnskapsstatus. Rapport nr. 6 [Internett]. Oslo: STAMI-rapport; 2017 [hentet 5. oktober 2022]; Tilgjengelig fra: https://stami.brage.unit.no/stami-xmlui/handle/11250/2477382.