Regulering av kjemiske stoffer

Det finnes svært mange ulike kjemiske stoffer, og flere tusen nye stoffer introduseres hver dag gjennom nyutvikling og innovasjon. Disse stoffene har ulike egenskaper, og noen kan være helt ufarlige, mens andre kan være for eksempel giftige, etsende, irriterende eller kreftfremkallende. For å sikre at produksjon, distribusjon og bruk av kjemikalier ikke utgjør en fare for mennesker og miljø, reguleres kjemiske stoffer gjennom blant annet REACH.

Kjemiske stoffer kan finnes i sin naturlige form, være industrielt fremstilt, eller frigjøres fra ulike prosesser. Eksempler på produserte kjemikalier er maling, rengjøringsmidler og råmaterialer til produksjon, mens sveiserøyk og dieseleksos dannes gjennom forskjellige prosesser og arbeidsoperasjoner. Noen kjemikalier er ufarlige, mens andre kan forårsake skader eller sykdom på kort eller lang sikt for dem som kommer i kontakt med dem. Det er derfor viktig å ha kunnskap om sikker håndtering av disse stoffene. For å skaffe denne kunnskapen og regulere de farligste stoffene, er produserende virksomheter, myndigheter, partene i arbeidslivet og fagkomiteer involvert. Slike prosesser tar ofte lang tid.

Grenseverdier for forurensninger i arbeidsluften

Grenseverdier er den maksimalt tillatte konsentrasjonen av en forurensning i pustesonen til en arbeidstaker ^[1]. Grenseverdiene danner grunnlaget for risikovurderinger og tiltak som er nødvendige for å redusere risikoen i virksomhetene. Verdiene er gitt for unike kjemiske stoffer med CAS-nummer, men også for prosessgenererte forurensninger som kan dannes i arbeidsluften, for eksempel oljetåke, trestøv, organisk støv, asfaltrøyk og sveiserøyk. I 2024 var det 723 norske grenseverdier.

Arbeidstilsynet har ansvar for å utarbeide grunnlagsdokumenter for fastsettelse av nye grenseverdier i Norge og prosessen inkluderer ekspertvurderinger, trepartssamarbeid og høringer. STAMI ved Toksikologisk Ekspertgruppe for Grenseverdier (TEG) har en viktig rolle i utarbeidelsen av toksikologiske vurderinger i grunnlagsdokumentene. Verdiene settes ut fra helsemessige vurderinger, men i samarbeid med partene i arbeidslivet, kan også tekniske og økonomiske hensyn tas med i betraktningen. Norge er pålagt å implementere grenseverdier fra EU-direktiver. I 2019 overtok ECHAs (European Chemical Agency) Risk Assessment Committee (RAC)^[2] oppgaven med å anbefale grenseverdier i EU basert på vitenskapelige vurderinger.

Kontroll av farlige kjemiske produkter i Norge

Produktregisteret holder oversikt over kjemiske produkter som er i omløp i Norge. Virksomheter som utvinner, produserer eller importerer faremerkede kjemikalier til yrkesmessig eller privat bruk i mengder over 100 kilo per år, skal deklarere disse til Produktregisteret. Opplysningene i registeret brukes blant annet til myndighetenes kontroll og tilsyn med kjemikalier, risikoanalyser knyttet til kjemiske stoffer og i forbindelse med akutte hendelser. Miljødirektoratet, Arbeidstilsynet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Petroleumstilsynet fører tilsyn med at norske virksomheter overholder kravene i regelverket.

I hvilken grad de kjemiske produktene utgjør en helsefare på arbeidsplassen, avhenger av hvordan de brukes. Dersom kjemikalier inngår i lukkede prosesser, representerer de begrenset risiko for helseskade. Dersom kjemikalier derimot brukes ved utførelse av konkrete oppgaver, for eksempel rengjøring eller spraymaling, kan de både innåndes og komme i kontakt med hud. Tabellen nedenfor viser omfanget av faremerkede kjemiske stoffer og produkter som er i omløp i Norge.

Kilde: Tall fra Produktregisteret, 2018 (*Tall fra 2017)

Kjemikalieregelverket REACH

REACH, som står for Registration, Evaluation, Authorisation and Restriction of Chemicals ^[3], er et omfattende regelverk for identifisering og regulering av kjemikalier. Formålet er å sikre at produksjon, distribusjon og bruk av kjemikalier ikke utgjør en fare for mennesker og miljø. Regelverket innebærer at kjemikalier må registreres hos det europeiske kjemikaliebyrået ECHA, slik at man kan oppnå bedre kontroll over stoffene som omsettes på markedet. Dette inkluderer felles regulering og begrensning av de farligste stoffene. I april 2024 var det registrert 26 865 stoffer i EU/EØS.

Alle kjemiske produkter (stoffer eller stoffblandinger) som produseres eller importeres til Norge skal i tillegg registreres i produktregisteret. I 2022 var over 16 000 produkter registrert og av disse inneholdt 1140 produkter kandidatlistestoffer, som betyr at de inneholder stoffer med stor grunn til bekymring. Eksempler på slike stoffer er de som er kreftfremkallende, mutagene eller reproduksjonsskadelige, svært miljøskadelige eller som har andre alvorlige egenskaper.

ECHAs vitenskapskomite for risikovurdering (RAC)^[2] anbefaler om stoffene på kandidatlisten skal reguleres eller begrenses og oppføres på andre lister basert på vitenskapelige vurderinger. Stoffer på kandidatlisten som er i omfattende bruk, og som kan medføre fare ved eksponering for mennesker og miljø, kan omfattes av en autorisasjonsordning ^[4]. I april 2024 var det 59 stoffer på autorisasjonslisten. Dette er stoffer som virksomhetene skal substituere når alternative stoffer eller teknologier er tilgjengelige. Stoffene er forbudt å bruke med mindre det gis en autorisasjon til virksomheten. Stoffer på kandidatlisten som gir en uakseptabel risiko for helse og/eller miljø, kan omfattes av en restriksjonsordning ^[5]. Disse stoffene blir da helt eller delvis forbudt. I april 2024 var det 73 stoffer på restriksjonslisten.

CLP – Klassifisering og merking av kjemikalier

Alle farlige kjemiske stoffer og stoffblandinger må klassifiseres, merkes og pakkes i samsvar med forordningen om klassifisering og merking av kjemikalier (CLP-forordningen) ^[6]. Klassifisering og merking av stoffer er tilgjengelige i databasen C&L Inventory ^[7]. Det er virksomhetene som framstiller, importerer eller omsetter stoffene som har ansvaret for klassifiseringen og merkingen. Det vil si at stoffene i C&L Inventory kan ha flere ulike klassifiseringer og merkinger, avhengig av hva produsenten, importøren eller distributøren har rapportert. I april 2024 var over 250 000 stoffer registrert.

ECHAs vitenskapskomite for risikovurdering (RAC) anbefaler nye harmoniserte merkinger og klassifiseringer av stoffer basert på vitenskapelige vurderinger. Det vil si at enkelte stoffer får en bestemt klassifisering og merking som er bindende. De antatt farligste stoffene, for eksempel kreftframkallende, mutagene eller reproduksjonstoksiske stoffer (CMR-stoffer) og luftveissensibiliserende stoffer prioriteres. I april 2024 var det 4672 stoffer med en slik harmonisert merking og klassifisering.

CAS-REGISTRY

Et CAS-registreringsnummer er et unikt nummer som identifiserer et kjemisk stoff. CAS-REGISTRY ^[8] er et av de største registrene over kjemiske stoffer, og dekker alle stoffer identifisert i vitenskapelig litteratur siden 1957, men også registreringer lengre tilbake i tid. Registeret oppdateres daglig med tusenvis av nye stoffer. I april 2024 var over 219 millioner stoffer registrert. En betydelig del av disse stoffene er ikke kommersielt tilgjengelige.