Vennligst vent...



Om grafen

Fakta om fagorganisering

57 prosent av de sysselsatte oppgir i 2019 at de er medlem av en fagforening eller arbeidstakerorganisasjon. 

Andelen som oppgir dette har variert lite siden 2003.

 

Tips til å lese figurene

Bruk musepekeren i figuren for å se tallverdier.

Bytt mellom fanene i det grå feltet over figurens overskrift.

Se tips til hvordan du kan lese og laste ned figurene, finne ditt yrke og andre brukertips.

Arbeidsmiljørelevans

Forebyggende arbeidsmiljøarbeid handler om å skape trygge arbeidsforhold og et godt arbeidsmiljø som fremmer helse, jobbtilfredshet og motivasjon, gjennom å styrke forekomsten av beskyttende faktorer og redusere forekomsten av risikofaktorer i arbeidsmiljøet

Arbeidsmiljølovens krav til systematisk HMS-arbeid i virksomhetene forutsetter et utstrakt samarbeid mellom ledelsen og de ansatte. Dette innebærer at de ansatte skal delta både som enkeltindivider, og kollektivt gjennom verneombud, tillitsvalgte og arbeidsmiljøutvalg. Samarbeidet er nærmere beskrevet i Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning (FOML). 

Ifølge en Fafo-rapport fra 2020 er organisasjonsgraden i statlig forvaltning/helseforetakene på 82 prosent. De har i sin rapport delt privat sektor i to; bedrifter med og uten tariffavtale, og man ser markante forskjeller mellom disse. I bedrifter med tariffavtale er organisasjonsgraden 57 prosent, imens den er på 17 prosent i bedrifter uten tariffavtale.

Fagbevegelsen i Norge har tradisjonelt hatt et sterkt engasjement når det gjelder HMS og arbeidsmiljø, både på sentralt og lokalt nivå. Tillitsvalgte og lokale fagforeninger har både rettigheter og plikter knyttet til å sørge for at virksomhetene følger opp bestemmelser som er nedfelt i hoved- og tariffavtalen, samt arbeidsmiljøloven. I et forebyggingsperspektiv antar vi at høy organisasjonsgrad og tilstedeværelse av lokalt tillitsvalgtapparat på arbeidsplassen vil kunne virke positivt inn på virksomhetens HMS-arbeid og arbeidsmiljøet generelt.

Samarbeid om helse- og sikkerhetsspørsmål mellom arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner har lange tradisjoner i Norge. Ordningene med både verneombud og arbeidsmiljøutvalg kan spores tilbake til de første hovedavtalene mellom LO og NAF (NHO) på 1930-tallet. Et velfungerende partssamarbeid om det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet kommer også til uttrykk i dag, blant annet gjennom samarbeidet om avtalen om et inkluderende arbeidsliv, HMS-charteret for en skadefri bygge- og anleggsnæring og trepartssamarbeidet mot arbeidsmiljøkriminalitet.

Unge yrkesaktive er sjeldnere organisert enn eldre. Aldersforskjellene kan i noen grad forklares ved at de unge oftere befinner seg i en type ansettelsesforhold der organisasjonsgraden er lav (kort ansiennitet, midlertidig ansettelse, deltidsarbeid osv.). Dessuten er unge yrkesaktive overrepresentert i bransjer der organisasjonsgraden generelt er lav, blant annet innen deler av privat tjenesteyting. Vi vet også at det er en sammenheng mellom virksomhetsstørrelse og hvorvidt det finnes en eller flere fagforeninger og tillitsvalgte på arbeidsplassen man jobber i, hvor det oftere finnes i store virksomheter. 

Fafos undersøkelse om holdninger til fagorganisering (2020:33) fant at den vanligste begrunnelsen for å velge å ha medlemskap i en fagforening var at arbeidstakere ønsker støtte og hjelp hvis de får problemer på arbeidsplassen. Mange la også vekt på at arbeidstakerorganisasjonene gjør en viktig jobb for arbeidstakerne, samt at
de mener det er riktig å være organisert. De la mindre vekt på at det er vanlig å være organisert på arbeidsplassen eller i yrket, selv om også dette hadde betydning for en del. Andelen som la stor vekt på medlemsgoder er langt lavere enn for de øvrige begrunnelsene for å være medlem. De fant også at 40 prosent av de organiserte var rekruttert av tillitsvalgt eller en kollega. 25 prosent oppga at de meldte seg inn selv. 

Litteratur

Johannessen, H. A.; Løchting, I.; Bakke, B.; Nielsen, M. B.; Skyberg, K.; Mehlum, I. S.. Effekter av myndighetstiltak på arbeidsmiljø og helse. En systematisk kunnskapsoppsummering. Nr. 5, årgang 18, Oslo: STAMI, 2017.