Vennligst vent...



Om grafen

Hva er en arbeidsmiljøprofil?

Figuren gir et oversiktsbilde over utfordringer for kvinner og menn i ulike aldersgrupper sammenlignet med gjennomsnittet for alle sysselsatte.

Grønne søyler viser arbeidsmiljøfaktorer. Disse er valgt ut på bakgrunn av deres betydning for helse.

De lyseblå søylene viser helseplager totalt og de mørkeblå søylene viser hvorvidt de sysselsatte tilskriver arbeidet som helt eller delvis årsak til plagen.

Tilsvarende for sykefravær viser den mørkeste lillafargen helt eller delvis arbeidsrelatert sykefravær.

Tips til å lese figuren

Peker søylen til høyre (verdier > 1), betyr det at denne faktoren er mer utbredt i denne yrkesgruppen. Peker søylen til venstre (verdier < 1), betyr det at faktoren er mindre utbredt. Faktorer merket "sensur" betyr at færre enn fire personer har svart på spørsmålet og at vi derfor ikke oppgir tall. Les mer om dette og andre tips i fanen "Forklaring til figur" over figurens overskrift.

Velg kjønn og aldersgruppe i nedtrekksmenyen over figuren. 

Bruk musepekeren i figuren for å se tallverdier.

Trykk på en enkeltfaktor for å lese mer om temaet. Vær oppmerksom på at enkelte organisatoriske faktorer har omtaler hentet fra en annen datakilde (SSB-AKU) og tallverdiene vil da variere noe.

Her kan du se flere brukertips.  

Arbeidsmiljørelevans

Krav til utdanning, erfaring og arbeidsevne er viktige faktorer for ulik aldersfordeling i ulike yrker

Det er flere forhold som kan virke inn på aldersfordelingen i arbeidstokken. Behovet for arbeidskraft varierer mellom yrker og næringer, og krav til utdanning, erfaring og arbeidsevne er antakelig de viktigste faktorene for ulik aldersfordeling i ulike yrker. Også arbeidsgiveres preferanser i ansettelsesprosesser vil ha betydning. I tillegg vil populariteten til de ulike yrkene kunne være tids-, generasjons- og aldersavhengig.

Mange unge er fortsatt under utdanning og jobber deltid i butikk eller servering, mens andre har fagutdanning og arbeider som lærlinger eller i faste stillinger. Kortere utdanningsforløp og færre krav til erfaring gjør at flere av de som starter yrkeskarrieren i relativt ung alder, får sin første jobb innenfor manuelt eller ufaglært arbeid, hvor de sysselsatte gjennomgående er mer utsatt for ulike belastninger i arbeidsmiljøet enn i øvrige yrker. Avgang fra yrkeslivet til uførhet eller tidlig pensjon særlig høy blant eldre arbeidstakere i mange manuelle yrker og i yrkesgrupper med lavere krav til utdanning. De eldste i denne aldersgruppen har i dag relativt lav yrkesdeltakelse.

Yrker som stiller større krav til forkunnskaper, gir eldre sysselsatte et fortrinn, og andelen eldre er høy blant annet i ulike lederyrker. Men aller høyest er andelen eldre i vaktmesteryrket. Sammenliknet med arbeidstakere generelt har eldre arbeidstakere lavere forekomst av en rekke uheldige arbeidsmiljøeksponeringer. De har likevel høyere forekomst av enkelte helseproblemer og redusert arbeidsevne sammenliknet med sysselsatte generelt. Det også en høyere andel eldre som oppgir at sykefraværet skyldes forhold på jobben, enn arbeidstakere generelt. 

Det blir stadig flere eldre i den norske befolkningen, og økt og forlenget yrkesaktivitet blant dagens 50–67-åringer er en uttalt målsetting. Med utsikt til mangel på arbeidskraft i framtiden kan virksomhetene med fordel føre en personalpolitikk som er egnet til å rekruttere, utvikle og holde på dyktige arbeidstakere.

Det må presiseres at figuren ikke nødvendigvis gir hele bildet av situasjonen, og resultatet vil påvirkes av hvilke faktorer som har blitt målt. Det kan finnes både alvorlige og utbredte problemer i næringer og undergrupper som ikke kommer fram, og det kan være undergrupper som er betydelig mindre eller mer utsatt enn det som framkommer med de grupperinger som brukes her. Eksempelvis kan en utvalgt yrkesgruppe i en næring være langt mer utsatt for helseskadelige eksponeringer enn øvrige ansatte i næringen, men ved for få respondenter fra yrkesgruppen rapporterer vi ikke på dette nivået for å sikre anonymitet.  

Det er også verdt å merke seg at forekomsten av enkelte eksponeringer i arbeidsmiljøet kan være lav, men likevel innebære særlig høy risiko for sykdom for de som arbeider med eksponeringen. Et eksempel på det er eksponering for asbest og risiko for lungehinnekreft. Forekomsten av andre eksponeringer kan være høy, men til gjengjeld gi relativt lav risiko for sykdom. Dette kan eksempelvis gjelde psykososiale faktorer som lav selvbestemmelse i arbeidssituasjonen og risikoen for å utvikle depresjon. Tilsynelatende kan det framstå som viktigst å forebygge de eksponeringene som gir høyest risiko for sykdom, men hyppig forekommende eksponeringer med lav risiko for sykdom vil gi langt flere syke, fordi eksponeringene rammer et høyt antall personer. Det er derfor viktig å ta hensyn til både eksponeringenes utbredelse og sykdomsrisikoen som er knyttet til eksponeringene i det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet. Tilskrivbar risiko er et estimat som tar hensyn til både eksponeringens forekomst og risikoen for helseskade. NOA bruker slike estimater for å beskrive arbeidsrelatert helserisiko i et overvåkingsperspektiv.

Et viktig forbehold i denne sammenstillingen av informasjon er at den ikke er egnet til å si noe sikkert om mulige årsakssammenhenger mellom eksponeringene og helseplagene det er spurt om. For å vurdere årsakssammenhenger bør mål på belastning og mål på helseplager samles inn fra uavhengige kilder og på forskjellig tidspunkt, fordi belastende miljøfaktorer og kroppslige eller psykiske plager gjensidig kan påvirke måten disse forholdene rapporteres på.