Vennligst vent...



Om grafen

Hva er en arbeidsmiljøprofil?

Figuren gir et oversiktsbilde over utfordringer i den valgte næringsgruppen sammenlignet med gjennomsnittet for alle sysselsatte.

Grønne søyler viser arbeidsmiljøfaktorer.

De lyseblå søylene viser helseplager totalt og de mørkeblå søylene viser hvorvidt de sysselsatte tilskriver arbeidet som helt eller delvis årsak til plagen.

Tilsvarende for sykefravær viser den mørkeste lillafargen helt eller delvis arbeidsrelatert sykefravær.

Tips til å lese figuren

Peker søylen til høyre (verdier > 1), betyr det at denne faktoren er mer utbredt i denne yrkesgruppen. Peker søylen til venstre (verdier < 1), betyr det at faktoren er mindre utbredt. Faktorer merket "sensur" betyr at færre enn fire personer har svart på spørsmålet og at vi derfor ikke oppgir tall. Les mer om dette og andre tips i fanen «Forklaring til figur» over figurens overskrift.

Velg din næringsgruppe i nedtrekksmenyen over figuren. Her får du en oversikt over sammensetningen av NOAs næringsgrupper.

Bruk musepekeren i figuren for å se tallverdier.

Trykk på en enkeltfaktor for å lese mer om temaet. Vær oppmerksom på at enkelte organisatoriske faktorer har omtaler hentet fra en annen datakilde (SSB-AKU) og tallverdiene vil da variere noe.

Se tips til hvordan du kan finne din næring og andre brukertips.  

Arbeidsmiljørelevans

En sammenstilling av arbeidsmiljøeksponeringer og helseplager kan gi en indikasjon på hvilke næringer som har særlige utfordringer knyttet til arbeidsmiljø, helse eller begge aspekter

Personer sysselsatt i en næring arbeider ofte i lignende arbeidsmiljø og en del utfører like arbeidsoppgaver. I tillegg kan det være organiseringsformer og en uformell kultur som er særegen for næringen. På den måten utsettes de sysselsatte for noen felles arbeidsmiljøfaktorer som kan ha betydning for en rekke helseutfall. Ulike yrker i en næring kan likevel ha forskjellige risikoforhold og arbeidsmiljøet kan være svært ulikt mellom virksomheter og innad i samme virksomhet, selv om man har samme yrke eller utfører de samme arbeidsoppgavene. Dette kan for eksempel handle om ulike former for organisering av arbeidet og hvordan ledelsen fungerer. Likevel kan fellestrekkene i arbeidsmiljøet for sysselsatte i samme næringsgruppe gi et praktisk og godt grunnlag for dialog om arbeidsmiljø i virksomhetene og mellom partene i arbeidslivet. Slik kan man lettere prioritere fokusområder i en igangsettingsfase når man arbeider med forebyggende arbeidsmiljøarbeid.

Det må presiseres at figuren ikke nødvendigvis gir hele bildet av situasjonen, og resultatet vil påvirkes av hvilke faktorer som har blitt målt. Det kan finnes både alvorlige og utbredte problemer i næringer og undergrupper som ikke kommer fram, og det kan være undergrupper som er betydelig mindre eller mer utsatt enn det som framkommer med de grupperinger som brukes her. Eksempelvis kan en utvalgt yrkesgruppe i en næring være langt mer utsatt for helseskadelige eksponeringer enn øvrige ansatte i næringen, men ved for få respondenter fra yrkesgruppen rapporterer vi ikke på dette nivået for å sikre anonymitet.  

Det er også verdt å merke seg at forekomsten av enkelte eksponeringer i arbeidsmiljøet kan være lav, men likevel innebære særlig høy risiko for sykdom for de som arbeider med eksponeringen. Et eksempel på det er eksponering for asbest og risiko for lungehinnekreft. Forekomsten av andre eksponeringer kan være høy, men til gjengjeld gi relativt lav risiko for sykdom. Dette kan eksempelvis gjelde psykososiale faktorer som lav selvbestemmelse i arbeidssituasjonen og risikoen for å utvikle depresjon. Tilsynelatende kan det framstå som viktigst å forebygge de eksponeringene som gir høyest risiko for sykdom, men hyppig forekommende eksponeringer med lav risiko for sykdom vil gi langt flere syke, fordi eksponeringene rammer et høyt antall personer. Det er derfor viktig å ta hensyn til både eksponeringenes utbredelse og sykdomsrisikoen som er knyttet til eksponeringene i det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet. Tilskrivbar risiko er et estimat som tar hensyn til både eksponeringens forekomst og risikoen for helseskade. NOA bruker slike estimater for å beskrive arbeidsrelatert helserisiko i et overvåkingsperspektiv.

Et viktig forbehold i denne sammenstillingen av informasjon er at den ikke er egnet til å si noe sikkert om mulige årsakssammenhenger mellom eksponeringene og helseplagene det er spurt om. For å vurdere årsakssammenhenger bør mål på belastning og mål på helseplager samles inn fra uavhengige kilder og på forskjellig tidspunkt, fordi belastende miljøfaktorer og kroppslige eller psykiske plager gjensidig kan påvirke måten disse forholdene rapporteres på.