Vennligst vent...



Om grafen

Hva er en arbeidsmiljøprofil?

Figuren gir et oversiktsbilde over utfordringer for den valgte virksomhetsstørrelsen sammenlignet med gjennomsnittet for alle sysselsatte.

Grønne søyler viser arbeidsmiljøfaktorer.

De lyseblå søylene viser helseplager totalt og de mørkeblå søylene viser hvorvidt de sysselsatte tilskriver arbeidet som helt eller delvis årsak til plagen.

Tilsvarende for sykefravær viser den mørkeste lillafargen helt eller delvis arbeidsrelatert sykefravær.

Tips til å lese figuren

Peker søylen til høyre (verdier > 1), betyr det at denne faktoren er mer utbredt i denne yrkesgruppen. Peker søylen til venstre (verdier < 1), betyr det at faktoren er mindre utbredt. Faktorer merket  "sensur" betyr at færre enn fire personer har svart på spørsmålet og at vi derfor ikke oppgir tall. Les mer om dette og andre tips i fanen «Forklaring til figur» over figurens overskrift.Velg din virksomhetsstørrelse i nedtrekksmenyen over figuren. 

Bruk musepekeren i figuren for å se tallverdier.

Trykk på en enkeltfaktor for å lese mer om temaet. Vær oppmerksom på at enkelte organisatoriske faktorer har omtaler hentet fra en annen datakilde (SSB-AKU) og tallverdiene vil da variere noe.

Her kan du se flere brukertips.  

Arbeidsmiljørelevans

Virksomhetsstørrelse kan ha betydning for hvordan man organiserer og jobber med forebyggende arbeidsmiljøarbeid

Større virksomheter vil typisk ha mange ansatte som har svært ulike arbeidsoppgaver og arbeidsmiljøer. Mange beslutningsledd og stor avstand til øverste ansvarlige person kan gjøre det utfordrende å jobbe med arbeidsmiljø på en systematisk måte, men større virksomheter har ofte mer ressurser og bedre HMS-styringssystemer. Små bedrifter vil i mange tilfeller ha færre ressurser til å jobbe systematisk med HMS og kan være mer utsatt for påvirkning fra eierstrukturen.

Det foreligger ingen entydig definisjon av små og mellomstore virksomheter, men ofte bestemmes størrelsesinndelingen ut fra hvilke formål man ønsker å belyse. Arbeidsmiljøloven gjelder for virksomheter som sysselsetter arbeidstakere, og setter plikten til å ha verneombud og arbeidsmiljøutvalg ved henholdsvis ti og femti ansatte. Tall fra den registerbaserte virksomhetsstatistikken til SSB viser at det i 2019 var drøyt 582 000 virksomheter i Norge. Om lag 65 prosent av disse hadde ikke ansatte, men det var store variasjoner mellom næringene. Innenfor primærnæringene var 89 prosent av virksomhetene uten ansatte, i bygg og anlegg var andelen om lag 66 prosent, mens den innenfor offentlig administrasjon og forsvar var 9 prosent. Om vi begrenser oss til virksomheter med ansatte, har 70 prosent av alle bedrifter færre enn ti ansatte, mens 95 prosent har færre enn femti ansatte. I tiårsperioden 2009−2019 har andelen virksomheter uten ansatte økt (fra 59 % til 65 % av alle virksomheter), mens andelen virksomheter med én til ni ansatte er redusert tilsvarende (fra 30 % til 24 % av alle virksomheter).

Det må presiseres at figuren ikke nødvendigvis gir hele bildet av situasjonen, og resultatet vil påvirkes av hvilke faktorer som har blitt målt. Det kan finnes både alvorlige og utbredte problemer i næringer og undergrupper som ikke kommer fram, og det kan være undergrupper som er betydelig mindre eller mer utsatt enn det som framkommer med de grupperinger som brukes her. Eksempelvis kan en utvalgt yrkesgruppe i en næring være langt mer utsatt for helseskadelige eksponeringer enn øvrige ansatte i næringen, men ved for få respondenter fra yrkesgruppen rapporterer vi ikke på dette nivået for å sikre anonymitet.  

Det er også verdt å merke seg at forekomsten av enkelte eksponeringer i arbeidsmiljøet kan være lav, men likevel innebære særlig høy risiko for sykdom for de som arbeider med eksponeringen. Et eksempel på det er eksponering for asbest og risiko for lungehinnekreft. Forekomsten av andre eksponeringer kan være høy, men til gjengjeld gi relativt lav risiko for sykdom. Dette kan eksempelvis gjelde psykososiale faktorer som lav selvbestemmelse i arbeidssituasjonen og risikoen for å utvikle depresjon. Tilsynelatende kan det framstå som viktigst å forebygge de eksponeringene som gir høyest risiko for sykdom, men hyppig forekommende eksponeringer med lav risiko for sykdom vil gi langt flere syke, fordi eksponeringene rammer et høyt antall personer. Det er derfor viktig å ta hensyn til både eksponeringenes utbredelse og sykdomsrisikoen som er knyttet til eksponeringene i det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet. Tilskrivbar risiko er et estimat som tar hensyn til både eksponeringens forekomst og risikoen for helseskade. NOA bruker slike estimater for å beskrive arbeidsrelatert helserisiko i et overvåkingsperspektiv.

Et viktig forbehold i denne sammenstillingen av informasjon er at den ikke er egnet til å si noe sikkert om mulige årsakssammenhenger mellom eksponeringene og helseplagene det er spurt om. For å vurdere årsakssammenhenger bør mål på belastning og mål på helseplager samles inn fra uavhengige kilder og på forskjellig tidspunkt, fordi belastende miljøfaktorer og kroppslige eller psykiske plager gjensidig kan påvirke måten disse forholdene rapporteres på.