Arbeidsevne

Redusert arbeidsevne øker risiko for sykefravær og frafall fra arbeidslivet. En rekke arbeidsmiljøfaktorer er av betydning.

Arbeidsevne er et flerdimensjonalt begrep og en vurdering av en persons helse, ressurser og begrensninger i forhold til arbeidslivets krav. Det omhandler blant annet balansen mellom jobbeksponeringer og den selvvurderte evnen til å utføre arbeidsoppgaver.

Å ha et helseproblem betyr ikke nødvendigvis at arbeidsevnen reduseres. Arbeidsevne vil alltid knyttes opp mot arbeidsoppgaven en skal gjøre og hvorvidt helseproblemet begrenser muligheten til å utføre denne jobben. Det bør være samsvar mellom kravene som arbeidet stiller på den ene siden og den ansattes helse, kompetanse, ferdighet og yteevne på den andre siden. Arbeidsevne vil derfor alltid være relatert til arbeidet, fordi arbeidsevnen gjelder den jobben man skal utføre.

Redusert arbeidsevne er ofte forbigående, men det kan også være første steg på vei ut av arbeidslivet. Redusert arbeidsevne kan være en indikator på sykefravær ^[1] og framtidig frafall ^[2]. I et arbeidsliv i endring, hvor det er behov for at flest mulig jobber lengst mulig, er det viktig å identifisere faktorer i arbeidsmiljøet som påvirker arbeidsevnen.

Rollekonflikt har vist seg å være en risikofaktor for redusert arbeidsevne ^[3]. Positive utfordringer knyttet til meningsfullt arbeid og opplevelsen av å være nyttig står fram som beskyttende faktorer for arbeidsevnen. Arbeidsevne er ikke en statisk dimensjon, men vil kunne endres ut fra endringer i arbeidets krav og individets evner/helse. Den vil også kunne endres gjennom arbeidslivet og ut fra hvilke arbeidsoppgaver man har.

Det er en betydelig tendens til at man går ut av arbeidslivet ved nedsatt helse, noe som medfører at det til enhver tid i hovedsak vil være personer med god helse i arbeidsstyrken, også i yrker hvor forekomsten av helseskadelige faktorer i arbeidsmiljøet er høy. Velferdsstaten muliggjør et slikt valg ved å sørge for inntekt i form av uføretrygd når varig sykdom, skade eller lyte gjør at man ikke kan forsørge seg selv. Imidlertid er arbeidslinja med mål om at flest mulig skal ta del i arbeidslivet, et overordnet prinsipp i Norge, og uføretrygdordningen har som mål at færre skal bli varig uføre ved å legge større vekt på restarbeidsevnen.