Vennligst vent...



Om grafen

Fakta om levealder etter yrke

Gjennomsnittlig forventet levealder var i perioden 2009–2013 83,3 år for kvinner og 79,1 år for menn. 

For kvinner varierte gjennomsnittlig forventet levealder mellom yrker fra 79,9 år (servicepersonell, hotell/restaurant) til 86,7 år (sivilingeniører, planleggere, programmerere m.m.).

For menn varierte gjennomsnittlig forventet levealder mellom yrker fra 75,9 år (kokker, kjøkkenassistenter) til 83,2 år (leger, psykologer, tannleger, farmasøyter, veterinærer). 

 

Arbeidsmiljørelevans

Det er betydelig forskjell i levealderen mellom ulike yrker, og gjennomgående er forskjellene større blant menn enn blant kvinner

Trenden er at stadig flere arbeider i yrker med høy levealder, mens færre og færre jobber i yrker med lav levealder. Man ser også en jevn økning i levealderen de senere årene (Texmon et al. 2016). 

De observerte forskjellene kan til en viss grad gjenspeile arbeidsmiljøfaktorer og det faktum at det finnes markante risikoforhold i enkelte yrker. Men også livsstil knyttet til yrke og arbeidsplass vil være viktig, og for eksempel er røyking mest utbredt i yrkene med lavest levealder (som for en stor del sammenfaller med yrkene som har flest skadelige påvirkninger). Det at levevaner og mer generelle levekår utenfor arbeidet trolig er vel så viktig som arbeidsmiljøforhold underbygges av historiske dødelighetsdata om hjemmeværende husmødre. Disse dataene viser at gifte kvinner gruppert etter ektemannnes yrke hadde omtrent samme dødelighetsmønster som ektefellen (Borgan et al., 2015). Vi ser også en klar sammenheng mellom utdanningsnivå og levealder, og disse forskjellene økte i perioden 1961–2009 (Steingrímsdóttir et al. 2012). 

Når vi studerer utviklingen i dødelighet for ulike yrkesgrupper, må vi også ta hensyn til at det skjer en seleksjon (utvelgelse) til ulike yrker. Det er ikke tilfeldig hvem som blir rekruttert til de ulike yrkene, og risikoen for å bli utstøtt fra arbeidslivet på grunn av helsesvikt, er heller ikke lik i alle yrker. I yrker med hard fysisk eller psykisk belastning blir derfor dødeligheten blant yrkesaktive ofte underestimert i forhold til mindre belastende yrker, fordi personer som har sluttet i yrket, ikke blir tatt med i beregningene. Dette er et eksempel på den såkalte healthy worker-effekten. Noen skifter også yrke av andre årsaker enn de fysiske eller psykiske eksponeringene. Uansett er resultatet at det yrket personen har ved dødstidspunktet, eventuelt det siste yrket vedkommende er registrert med, ikke nødvendigvis samsvarer med yrket som vedkommende har opplevd mesteparten av yrkeseksponeringene i. Slike forhold må vi ta i betraktning når vi studerer sammenhengen mellom yrke og dødelighet.

Det er likevel ting som tyder på at forholdene på jobben medvirker til å gjøre livet kortere for noen yrkesgrupper, samtidig som vi ikke må glemme at det å ha jobb i seg selv regnes som helsefremmende.

Litteratur

Borgan, J.K.. Yrke og dødelighet 1960 - 2000. Rapporter 2009/5, Oslo-Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå, 2009.
Borgan J.K. et al. Levealder og uttak av tidligpensjon etter yrker. Rapporter 2015/39, Oslo-Kongsvinger: Statistisk sentralbyrå, 2015.