Vennligst vent...



Om grafen

Fakta om næringsgruppenes sammensetning og demografi

For overvåkingsformål har vi gruppert 29 næringsgrupper (NOA næringsgrupper) som vi presenterer arbeidsmiljø- og helseindiaktorer for.

Næringsklassifiseringer brukes i overvåkingsarbeidet og i epidemiologiske studier for å klassifisere personer med tanke på eksponeringer i arbeidet (en form for indikator for eksponering), for å kartlegge risiko i ulike næringer eller for å studere sammenhenger mellom arbeidsmiljøeksponering og helseutfall. Samtidig er det også slik at næringsgrupper varierer med hensyn til mange andre dimensjoner som kan ha betydning for de utfordringene man står overfor.

Fanebladene gir en oversikt over antall sysselsatte som jobber innenfor ulike næringsgrupper, og beskriver hvordan næringssgruppene er forskjellige med hensyn til bakgrunnsfaktorer som kjønns- og alderssammensetning, utdanningslengde og innvandrerbakgrunn. Dette er faktorer som kan ha betydning for arbeidsmiljø- og helsetilstanden i en gitt yrkesgruppe.

Videre finner du informasjon om hvordan ulike næringer er forskjellige med hensyn til ulike faktorer som bruk av deltid, virksomhetsstørrelse, andelen selvstendig næringsdrivende, og tilhørighet til offentlig eller privat sektor.

 

Tips til å lese figuren

Bruk musepekeren i figuren for å se tallverdier.

Bytt mellom fanene i det grå feltet over figurens overskrift.

Se tips til hvordan du kan lese og laste ned figurene, finne ditt yrke og andre brukertips.

Arbeidsmiljørelevans

Den demografiske sammensetningen i en næring kan ha betydning for hvilke arbeidshelseutfordringer man står overfor.

Kjønnsdelingen i arbeidslivet gjør at menn og kvinner gjerne må takle ulike arbeidsmiljøutfordringer avhengig av næring, yrke og hvilke arbeidsoppgaver de utfører. Det er også stadig flere unge kvinner som venter med å få barn til de er ferdig med utdanningen. Dette fører til at en krevende fase i arbeidslivet faller sammen med en travel småbarnsfase i mange unge familier. Forsøket på å forene arbeidslivets krav og familielivets plikter kan dermed bli en ekstra utfordring.

Alder har betydning for arbeidshelse, men ulik aldersfordeling mellom yrker og næringer gjør også at unge og eldre arbeidstakere dels står overfor ulike arbeidsmiljøforhold. Det er flere forhold som kan virke inn på aldersfordelingen i de ulike næringene. Krav til utdanning og erfaring gjør at flere av de som starter yrkeskarrieren i relativt ung alder, får sin første jobb innenfor manuelt eller ufaglært arbeid. Næringer hvor det stilles større krav til forkunnskaper, gir eldre yrkesaktive et fortrinn. Strenge fysiske krav kan derimot gjøre at unge og spreke arbeidssøkere blir foretrukket fremfor eldre, og det kan få følger for både rekrutteringen til og avgangen fra næringen.

Selv om arbeidsmiljøet i Norge karakteriseres som godt og er blitt bedre på de fleste norske arbeidsplasser, er det fortsatt forskjeller mellom næringer, yrker og utdanningsgrupper som kan omtales som sosiale ulikheter i arbeidsmiljøet. Arbeidstakere med kortere utdanning har ofte mer belastende arbeid, blant annet i form av tungt fysisk arbeid og belastende arbeidsstillinger, de er oftere utsatt for fysiske faktorer som støy og vibrasjoner, og de er oftere i kontakt med ulike kjemikalier på arbeidsplassen. 

Innvandrere er overrepresenterte i enkelte yrkes- og næringsgrupper med få krav til utdanning og med kjente arbeidsmiljøeksponering-er, som renholder, operatør næringsmidler og kokk/kjøkkenassistent, og i flere av disse yrkene ser vi en høyere forekomst av arbeidsmiljøforhold som øker risikoen for arbeidsrelaterte helseproblemer og for å falle ut av arbeidslivet. Samtidig er sysselsatte med innvandrerbakgrunn også overrepresentert i enkelte i yrker med krav til lang universitetsutdanning, som lege/psykolog og sivilingeniør. Med andre ord er yrkessammensetningen blant innvandrere sammensatt, og den varierer i like stor grad som i den øvrige yrkesbefolkningen.