Vennligst vent...



Om grafen

Fakta om endring i sysselsetting

Antall sysselsatte i Norge har økt fra 1 623 200 i 1970 til 2 836 100 i 2019.

Antall sysselsatte i primærnæringene er redusert fra 212 900 i 1970 til 65 500 sysselsatte i 2019. Relativt sett tilsvarer dette at andelen sysselsatte som jobber primærnæringene er redusert fra 13 prosent til 2,3 prosent.

I sekundærnæringene er antall sysselsatte på omtrent samme nivå, det vil si 498 000 i 1970 og 558 700 i 2019. Relativ sett er imidlertid andelen sysselsatte som jobber i sekundærnæringene redusert fra 31 prosent til 20 prosent.

Antall sysselsatte i tertiærnæringene er økt fra 912 200 sysselsatte i 1970 til 2 211 700 i 2019. Relativ sett har andelen sysselsatte som jobber i tertiærnæringene økt fra 56 prosent til 78 prosent.

Les mer om sammensetningen av næringene nedenfor.

 

Tips til å lese figurene

Bruk musepekeren i figuren for å se tallverdier.

Se hvordan du kan lese og laste ned figurene og andre brukertips.

Arbeidsmiljørelevans

Endringer i næringsstrukturen og konsekvenser for arbeidsmiljøtilstanden

Endringene i et lands nærings- og yrkessammensetning skjer gradvis over tid som et resultat av økonomisk vekst og teknologisk utvikling og gjennom tilpasning i de tilfellene der lønningsnivået endrer konkurranseevnen i det internasjonale markedet, men også for å møte behov knyttet til den demografiske utviklingen. De siste tiårene har næringsstrukturen i Norge endret seg betydelig. I det store bildet er det snakk om en vridning bort fra primær- og sekundærnæringene og mot tertiærnæringene. 

Mulige arbeidsmiljøkonsekvenser av endringer i næringsstrukturen

Det at sysselsettingsveksten i all hovedsak har funnet sted i tertiærnæringene, skulle isolert sett tilsi at en lavere andel av de sysselsatte blir utsatt for farlige kjemiske stoffer og hardt fysisk arbeid, men bildet er likevel mer sammensatt. Tungt fysisk arbeid er noe som kjennetegner pleie- og omsorgssektoren, som også er forventet å vokse betydelig som et resultat av demografiske endringer. I antall er det fortsatt like mange som jobber i industrien, og med en betydelig økt sysselsetting i bygg- og anleggsnæringen de siste tjue årene betyr dette at mange sysselsatte har jobber hvor eksponering for kjemiske og fysiske faktorer fortsatt er sentrale arbeidsmiljøutfordringer. I tillegg oppstår det nye arbeidsmiljøutfordringer som ofte er mer utbredt i tertiærnæringene, men som også er knyttet til at arbeidsinnholdet i mange jobber også i sekundær- og primærnæringene har endret seg betydelig over tid. Det at kunnskapsproduksjon, tjenesteytende oppgaver og større kundeorientering kjennetegner arbeidshverdagen i store deler av arbeidslivet, gjør at personlige egenskaper og sosiale ferdigheter kan bli konkurransefortrinn i mange virksomheter. Samtidig har antakelig kravene til mestring, engasjement og involvering i arbeidslivet økt. I mange næringer og yrker vil kvaliteten på arbeidsmiljøet i særlig grad være bestemt av ulike og sammensatte organisatoriske og psykososiale faktorer i arbeidsmiljøbetingelsene, som igjen har stor betydning for arbeidshelse, jobbtilfredshet og motivasjon i jobben.

Mer detaljert beskrivelse av næringsstrukturen

Sysselsettingen i primærnæringene, det vil si jordbruk, skogbruk, fiske/fangst og akvakultur har gått betydelig ned over tid. I 2019 jobbet de fleste innenfor jordbruk, jakt og viltstell (40 600 sysselsatte), 6700 jobbet innenfor skogbruksnæringen, og om lag 9300 jobbet innenfor fangst og fiske. Innenfor akvakultur, som omfatter fiskeoppdrett, har antall sysselsatte doblet seg fra begynnelsen av 2000-tallet og utgjør i 2019 9000 sysselsatte.

Antallet sysselsatte innenfor Sekundærnæringene, det vil si industri, bergverksdrift, oljeutvinning, bygg og anlegg og kraft-/vannforsyning, avløp og renovasjon, har vært relativt konstant total sett. Relativt sett er det imidlertid langt færre sysselsatte i næringen enn for 40 år siden. Om vi kun ser på sysselsatte i industrien, er antallet sysselsatte redusert med nesten en tredjedel siden 1970 – fra 357 400 til 220 500 sysselsatte i 2019. Sysselsatte i industrien utgjør i dag ca. 8 prosent av alle sysselsatte. Bygg og anlegg er et eksempel på en næring som har hatt en betydelig vekst, fortrinnsvis den siste tjueårsperioden, fra 135 000 i 2000 til 245 400 sysselsatte i 2019. Dette utgjør en relativ økning fra 6 til 9 prosent av alle sysselsatte. Også sysselsettingen i utvinning av olje og gass økte fra 10 900 personer i 1980 til 66 800 sysselsatte i toppåret 2014. Antall sysselsatte i 2019 var 55 400. Samlet utgjør næringen om lag 2 prosent av alle sysselsatte. I samme periode har det også vært en betydelig vekst i sysselsettingen innenfor vannforsyning, avløp og renovasjon – fra 4300 sysselsatte i 1970 til 17 000 sysselsatte i 2019. Den største økingen skjedde fra 2000 til 2010, men også i den siste tiårsperioden har veksten vært noe høyere enn for alle næringer sett under ett. Sysselsettingen innenfor elektrisitets-, gass- og varmtvannsforsyning har vært rimelig stabil, og i 2019 jobbet om lag 15 900 sysselsatte i næringen.

Samlet sett har sysselsettingen i tertiærnæringene, eller de tjenesteytende næringene, vokst fra 750 000 på begynnelsen av 1960-tallet til dagens 2 111 000. Denne sektoren består av mange og svært ulike næringer, som for eksempel helse- og omsorgstjeneste, offentlig administrasjon, varehandel, hotell og restaurant, transport, finansielle tjenester og turisme. Den største enkeltnæringen er helse- og omsorgstjenester. Denne næring har tilnærmet femdoblet seg i størrelse fra 1970 til 2019.