Vennligst vent...



Om grafen

Fakta om fraværsskader

1,5 prosent oppgir i 2019 at de i løpet av det siste året har vært utsatt for en arbeidsskade som medførte sykefravær utover ulykkesdagen. 

Andelen som oppgir fraværsskader er redusert siden år 2000, fra 3,3 prosent til 1,5 prosent. 

Andelen med fraværsskader i ulike yrker varierer opp til 6,5 prosent. 

Mange yrker og næringer har for få tilfeller til å kunne vises i figurene. 

 

Tips til å lese figuren

Bruk musepekeren i figuren for å se tallverdier.

Bytt mellom fanene i det grå feltet over figurens overskrift.

Se tips til hvordan du kan lese og laste ned figurene, finne ditt yrke og andre brukertips.

Arbeidsmiljørelevans

Arbeidsskader utgjør ca 11 prosent av alle skadetilfeller i Norge. Mye tyder på at forekomsten er synkende, men behovet for forebygging er stadig stort

Risikoen varierer betydelig med yrke, næring, alder og kjønn. Andre kjente risikofaktorer er knyttet til bl.a. arbeidserfaring, lange arbeidsdager, nattarbeid og roterende skift. Utenlandske arbeidstakere har forhøyet skaderisiko (Gravseth et al. Helseproblemer og ulykker i bygg og anlegg. KOMPASS Tema nr. 2, 2018. Arbeidstilsynet: Trondheim). 

Psykososiale forhold har også betydning. Det er beregnet at 34 prosent av fraværsskadene blant norske sysselsatte kan tilskrives psykososiale arbeidsmiljøfaktorer (Johannessen et al 2015). Dette gjelder særlig rollekonflikt, emosjonelle krav samt kombinasjonen høye krav og lav medbestemmelse. Strategier for å bedre det psykososiale arbeidsmiljøet kan altså ha stor betydning i det skadeforebyggende arbeidet. 

Den som pådrar seg en yrkesskade eller -sykdom i Norge, skal i henhold til Lov om yrkesskadeforsikring ikke ha økonomisk tap på grunn av tilstanden. Alle utgifter skal i prinsipp dekkes av folketrygden, og eventuelt tap i fremtidig inntekt skal kompenseres av arbeidsgivers forsikringsselskap. Reglene på dette området er dermed vesentlig bedre enn hva som er tilfelle for skader og sykdommer av andre årsaker. Regelverk og lovgivning gjør også arbeidslivet til en velegnet arena for forebygging av skade og sykdom. Man kan gjennom Arbeidsmiljøloven iverksette reguleringer på en langt mer effektiv måte enn på områder som hjem og fritid. Det at partene i arbeidslivet samt bedriftshelsetjenesten også medvirker aktivt peker i samme retning. Alle forutsetninger burde således være til stede for systematisk og effektiv skade- og sykdomsforebygging i arbeidslivet.

Litteratur

Gravseth H.M.. Arbeidsskader og arbeidsrelaterte helseproblemer. STAMI-rapport nr 4/2010, Oslo: Statens arbeidsmiljøinstitutt, 2010.
Mostue BA, Winge S, Gravseth HM. Helseproblemer og ulykker i bygg og anlegg. KOMPASS Tema Nr. 1, 2017, Trondheim: Arbeidstilsynet, 2017.
Gravseth, H.M. et al. Helseproblemer og ulykker i bygg og anlegg. KOMPASS Tema nr 2, 2018, Trondheim: Arbeidstilsynet, 2018.
Mostue, B.A. et al. Samarbeid for sikkerhet i bygg og anlegg: Ulykker i bygg og anlegg - Rapport 2020. KOMPASS Tema nr 2, 2020, Trondheim: Arbeidstilsynet, 2020.