Vennligst vent...



Om grafen

Fakta om meldte arbeidsskader

I 2019 ble det meldt inn 21 991 arbeidsskader. Dette tilsvarer en forekomst på 7,7 skadetilfeller per 1000 ansatte per år. 

Forekomsten av meldte arbeidsskader har gått litt ned siden 2014, fra om lag 10 til om lag 8 skadetilfeller per 1000 ansatte per år. 

Skadeforekomsten varierer fra 1 til 16 skadetilfeller per 1000 ansatte per år mellom de ulike næringer.   

 

Tips til å lese figuren

Bruk musepekeren i figuren for å se tallverdier.

Bytt mellom fanene i det grå feltet over figurens overskrift.

Se tips til hvordan du kan lese og laste ned figurene, finne ditt yrke og andre brukertips.

Arbeidsmiljørelevans

Risikoen varierer betydelig med yrke, næring, alder og kjønn

Andre kjente risikofaktorer er knyttet til arbeidserfaring, lange arbeidsdager, nattarbeid, roterende skift mm. Utenlandske arbeidstakere har forhøyet skaderisiko (Gravseth et al. Helseproblemer og ulykker i bygg og anlegg. KOMPASS Tema nr. 2, 2018. Arbeidstilsynet: Trondheim). Dessuten er det beregnet at 34 prosent av arbeidsskadene blant norske sysselsatte kan tilskrives psykososiale arbeidsmiljøfaktorer (Johannessen et al 2015). Dette gjelder særlig rollekonflikt, emosjonelle krav samt kombinasjonen høye krav og lav medbestemmelse. Strategier for å bedre det psykososiale arbeidsmiljøet kan altså ha stor betydning i det skadeforebyggende arbeidet.

SSB har hatt ansvaret for den nasjonale statistikken over arbeidsskader siden 2014.Statistikken er basert på arbeidsgivers melding til NAV i henhold til folketrygdloven § 13-14. Dette er et manuelt, papirbasert system, men det jobbes med å få til en elektronisk innrapportering. 

Skadetype blir også registrert. Fall er den hyppigste skadetypen, med i underkant av 5000 registrerte skadetilfeller (vel 20 % av alle skadetilfellene). Deretter følger støt/treff av gjenstand, stukket/kuttet av skarp/spiss gjenstand samt påført voldsskade. Kategorien annet og ukjent til sammen utgjør over 6000 skadetilfeller, eller mer enn 30 prosent av alle tilfellene. 

En begrensning ved denne statistikken er at selvstendig næringsdrivende i hovedsak ikke er inkludert. Disse må tegne frivillig trygd for å være yrkesskadedekket, noe som ikke er utbredt. I primærnæringene er det en relativt stor andel selvstendig næringsdrivende. Samtidig antas risikoen for yrkesskader å være større her enn i en del andre næringer, men disse ulykkene kommer ikke med i statistikken dersom den skadde ikke er yrkesskadedekket og følgelig ikke rapporterer arbeidsulykken til NAV.

Det antas også å være en betydelig underrapportering og trolig også skjevrapportering av skader. NOA har tidligere antydet at det reelle tallet på arbeidsskader ligger på i overkant av 100 000 per år på landsbasis. Det har også vist seg at rapporteringsgraden varierer etter næring (Gravseth, H.M. Arbeidsskader og arbeidsrelaterte helseproblemer. 2010, STAMI-rapport: Oslo). 

Litteratur

Gravseth H.M.. Arbeidsskader og arbeidsrelaterte helseproblemer. STAMI-rapport nr 4/2010, Oslo: Statens arbeidsmiljøinstitutt, 2010.
Gravseth, H.M. et al. Helseproblemer og ulykker i bygg og anlegg. KOMPASS Tema nr 2, 2018, Trondheim: Arbeidstilsynet, 2018.
Mostue BA, Winge S, Gravseth HM. Helseproblemer og ulykker i bygg og anlegg. KOMPASS Tema Nr. 1, 2017, Trondheim: Arbeidstilsynet, 2017.
Mostue, B.A. et al. Samarbeid for sikkerhet i bygg og anlegg: Ulykker i bygg og anlegg - Rapport 2020. KOMPASS Tema nr 2, 2020, Trondheim: Arbeidstilsynet, 2020.