Vennligst vent...



Om grafen

Fakta om armsmerter

I 2019 oppgir 18 prosent av de sysselsatte at de har vært plaget av smerter i albue, underarm eller hender den siste måneden. 11 prosent oppgir at plagene er arbeidsrelaterte.

Andelen som oppgir armsmerter har vært stabil den siste tiårs perioden, på 20 prosent i 2009 og 18 prosent i 2019. Arbeidsrelaterte armsmerter har også ligget stabilt på 12 i 2009 og 11 prosent i 2019.

Andelen med armsmerter varierer mellom yrker, og den høyeste andelen finner vi blant renholdere (36 %). Andelen med arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager er høyest blant byggearbeidere (28 %).

 

Tips til å lese figurene

Bruk musepekeren i figuren for å se tallverdier.

Bytt mellom fanene i det grå feltet over figurens overskrift.

Lys blå viser andel som oppgir plagen totalt.

Mørk blå viser andel som oppgir at plagene er arbeidsrelatert.

Se tips til hvordan du kan lese og laste ned figurene, finne ditt yrke og andre brukertips.

Arbeidsmiljørelevans

Både akutte og forbigående armsmerter, og kroniske og langvarige smerter i armer og hender, kan ha sammenheng med forhold på jobben

Arbeidsoperasjoner som innebærer gjentakende hånd- eller armbevegelser over lengre perioder med lite variasjon, har betydning for smerter i underarmer, håndledd og hender.

En oppsummering av forskningen på feltet viser at risikoen for plager i underarmer og hender øker ved samtidig repetisjon og kraftbruk i manuelt arbeid (Veiersted et al., 2017). For eksempel har en håndtering av ett kilo med ti repetisjoner per time vist seg å gi økt risiko for nerveinnklemmings-syndrom i håndleddet (karpaltunnel-syndrom). Bruk av vibrerende håndverktøy har også sammenheng med dette syndromet.

PC-arbeid med bruk av tastatur og pekeverktøy har vist seg å ha betydning for akutte smerter i armer og hender. Det er også god dokumentasjon på at gjentakende arbeid og spesifikke arbeidsoperasjoner kan ha betydning for muskel- og skjelettplager i underarmer og hender, og at fordelingen av arbeidsperioder og pauser har betydning for om man utvikler plager (Veiersted et al., 2017).

Litteratur