Vennligst vent...



Om grafen

Fakta om psykiske plager HSCL

I 2019 rapporterer 9 prosent av de sysselsatte symptomer som indikerer betydelige psykiske plager.

Andelen med betydelige psykiske plager har økt siden 2013, fra 6,1 til 9 prosent.

Andelen med betydelige psykiske plager varierer fra 12 til 15 prosent i yrkene hvor dette er mest utbredt. 

 

Tips til å lese figurene

Bruk musepekeren i figuren for å se tallverdier.

Bytt mellom fanene i det grå feltet over figurens overskrift.

Lys blå viser andel som oppgir plagen totalt.

Mørk blå viser andel som oppgir at plagene er arbeidsrelatert.

Se tips til hvordan du kan lese og laste ned figurene, finne ditt yrke og andre brukertips.

Arbeidsmiljørelevans

Psykiske plager er en årsak til sykefravær og påvirkes av flere arbeidsmiljøfaktorer

Systematiske kunnskapsoppsummeringer av et stort antall forskningsartikler viser at det er sammenheng mellom flere organisatoriske og psykososiale faktorer i arbeidsmiljøet og ulike mål på psykiske plager (Harvey et al. 2017). To studier basert på data fra LKU-A viser f.eks. robuste sammenhenger mellom opplevd rollekonflikt, høye emosjonelle krav, lav selvbestemmelse, jobbusikkerhet, mobbing, uønsket seksuell oppmerksomhet, trusler og vold og økt risiko for selvrapporterte psykiske plager (Johannessen et al. 2013, Sterud et al. 2021). I en av studiene kunne en fjerdedel av de psykiske plagene som de sysselsatte opplevde tilskrives arbeidsmiljøfaktorer (Johannessen et al. 2013).  

Redusert psykisk helse, for eksempel hvis man har psykiske plager eller sykdommer, kan påvirke arbeidsevnen og bidra til at kravene i arbeidslivet blir for tøffe. Dette kan gi opphav til jobbstress og maktesløshet, føre til eller forverre psykiske plager og sykdommer som f.eks. søvnproblemer, og munne ut i sykefravær og frafall fra arbeidslivet. Tall fra NAV viser at antallet tapte dagsverk grunnet langtidssykefravær med psykiske plager og sykdommer som årsak har gått noe opp de siste årene og nå utgjør en større andel av dette sykefraværet enn tidligere. 

I epidemiologiske studier er det vanlig å bruke spørreskjemaer for å måle i hvilken grad deltakerne opplever psykiske plager. I levekårsundersøkelsen (LKU-A) er det blant annet stilt fem enkeltspørsmål som samlet danner grunnlaget for en forkortet versjon av Hopkins Symptom Check List (HSLC-5), som igjen er et omfattende validert verktøy for selvrapportering av psykiske symptomer. Den forkortede versjonen overlapper i stor grad med den mer omfattende sjekklisten.

Litteratur