Vennligst vent...



Om grafen

Fakta om øresus

I 2019 oppgir 12 prosent at de har vært plaget av øresus den siste måneden. 3,2 prosent oppgir arbeidsrelaterte plager.

Andelen som oppgir øresus har fra 2016 endret seg fra 11 til 12 prosent. Arbeidsrelaterte plager har i samme periode endret seg fra 2,8 til 3,2 prosent.

Andelen med øresus varierer fra 4 til 18 prosent mellom yrker.

 

Tips til å lese figurene

Bruk musepekeren i figuren for å se tallverdier.

Bytt mellom fanene i det grå feltet over figurens overskrift.

Lys blå viser andel som oppgir plagen totalt.

Mørk blå viser andel som oppgir at plagene er arbeidsrelatert.

Se tips til hvordan du kan lese og laste ned figurene, finne ditt yrke og andre brukertips.

Arbeidsmiljørelevans

Øresus kan oppstå på grunn av sterk støy i arbeidslivet

Hørselen til de sysselsatte kan ta øyeblikkelig skade dersom de utsettes for yrkesstøy i form av svært høye impulslyder, som et geværskudd på nært hold, eller dersom de over tid arbeider i omgivelser med et høyt lydnivå uten tilstrekkelig beskyttelse. Dette kan gi forbigående eller kronisk nedsatt hørsel, øresus, eller en kombinasjon av nedsatt hørsel og øresus. Kronisk øresus er forbundet med redusert oppmerksomhet og med psykiske plager og symptomer relatert til angst og depresjon.

Ny forskning antyder at lover, tiltak og tilsyn for å forebygge forekomsten og skadevirkningen av yrkesstøy kan ha bidratt til en reduksjon i støyskader i Norge. I Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag er det både på nittitallet og nå nylig blitt gjennomført hørselsmålinger. To studier med medvirkning fra STAMI viser at forekomsten av funksjonsnedsettende hørselstap har gått ned mellom 1996-1997 og 2017−2019 i den yrkesaktive befolkningen, hvilket er i samsvar med tall fra andre land (Engdahl, 2020, Engdahl, 2021). For menn bidro en samtidig reduksjon i yrkesstøy til denne nedgangen.

Støyskader er den arbeidsrelaterte sykdommen som hyppigst blir meldt til Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet, men tallet på meldinger har gått ned de siste årene. Den observerte nedgangen kan skyldes endret meldemønster, men den kan også gjenspeile resultatet av redusert forekomst av støy og økt bruk av hørselvern over tid.

Litteratur

Krysta J. et al. A systematic review and meta-analysis of psychological functioning in chronic tinnitus. Clinical Psychology Review 2018; 60: 62-86