Vennligst vent...
Om grafen
Utredning av sysselsatte for ulike diagnoserFigurene viser andel sysselsatte som er utredet ved landets arbeidsmedisinske avdelinger for ulike diagnoser i perioden 2010-2018, fordelt på næring. Disse pasientene er ofte henvist for en vurdering om hvorvidt tilstanden er arbeidsrelatert. I om lag 1 av 3 tilfeller blir det konkludert med at tilstanden mest sannsynlig ikke er arbeidsrelatert.
Tips til å lese figuren
Skift diagnosegruppe øverst til høyre i figuren.
Bruk musepekeren i figuren for å se tallverdier.
Se tips til hvordan du kan lese og laste ned figurene, finne ditt yrke og andre brukertips.
Arbeidsmiljørelevans
Vi viser her arbeidsmedisinske utredninger for sju ulike diagnoser. De fleste er relatert til luftveiene, men også sykdommer i hud, nervesystem og muskel-/skjelettsystemet er representert
Muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser er som kjent blant de vanligste selvrapporterte, arbeidsrelaterte helseproblemene. Likevel utgjør disse tilstandene bare en liten del av de sykdommer som utredes ved avdelingene. Dette henger sammen med at tilstander forårsaket av slike belastninger over tid ikke godkjennes som yrkessykdom i Norge, i henhold til dagens liste over yrkessykdommer. Mange av pasientene ved de arbeidsmedisinske avdelingene er henvist for en vurdering av mulig yrkessykdom, noe denne diagnosefordelingen bærer preg av.
Andre vanlige arbeidsrelaterte sykdommer, som hørselstap forårsaket av støy, ses sjelden på avdelingene. Dette til tross for at de finnes på yrkessykdomslisten. Ofte utredes disse sykdommene av førstelinjetjenesten, som allmennlege eller bedriftslege, eller av organspesialister, som øre-nese-hals-spesialister. Sammenlignet med for eksempel KOLS, kreft eller løsemiddelskade, kan arbeidsrelasjonen være klarere og enklere å bedømme og alvorlighetsgraden lavere. Siden utredningsregisteret er basert på data kun fra andrelinjetjenesten i arbeidsmedisin, gir det ikke en fullstendig oversikt over risikoforhold i norsk arbeidsliv.
Om lag 75 prosent av utredningene gjelder menn, og gjennomsnittsalderen er relativt høy siden utredningene for en stor del gjelder tilstander med lang eksponerings- eller latenstid. Om lag 62 prosent av pasientene er 50 år eller eldre, mens kun åtte prosent er i aldersgruppen 20-29 år. Blant de unge pasientene som utredes, registreres hyppigst astma eller håndeksem, og frisører er spesielt utsatt.
Den lange eksponerings- og latenstiden medfører også at dette sykdomspanoramaet ikke gjenspeiler dagens arbeidsmiljøsituasjon. Det gir imidlertid et godt bilde av hvilke sykdommer som til enhver tid utredes ved de arbeidsmedisinske avdelingene.