Vennligst vent...



Om grafen

Fakta om nye uføre

I 2020 fikk i alt 27 517 personer innvilget uføretrygd. Dette tilsvarer 11 personer per 1000 sysselsatte. 

Denne forekomsten har variert noe gjennom siste tiårsperiode, men lå i 2020 omtrent på samme nivå som i 2011. 

Forekomsten varierer betydelig mellom næringer, fra 3 til 28 nye uføre per 1000 sysselsatte per år. 

 

Tips til å lese figuren

Bruk musepekeren i figuren for å se tallverdier.

Bytt mellom fanene i det grå feltet over figurens overskrift.

Se tips til hvordan du kan lese og laste ned figurene, finne ditt yrke eller næring og andre brukertips.

Arbeidsmiljørelevans

Uføretrygd er en pensjon fra folketrygden som skal sikre inntekt til livsopphold for den som har fått arbeidsevnen langvarig nedsatt med minst 50 prosent på grunn av varig sykdom, skade eller lyte. Tallet på nye uføre ligger rundt 30 000 i året, og per september 2021 var det registrert 360 000 mottakere av uføretrygd

Uføretrygd kan ses på som en indikator for avgang fra arbeidslivet, selv om det i forbindelse med innføring av nytt regelverk i 2015 i større grad ble lagt til rette for å jobbe ved siden av. For å få innvilget uføretrygd må man være mellom 18 og 67 år, og det kan bli stilt krav om at man må ha gjennomgått arbeidsavklaring. Arbeidsavklaring vil si både medisinsk og yrkesrettet avklaring. Meningen er at behandling og yrkesrettede tiltak skal forsøke å bedre inntekts- og arbeidsevnen.

Ser vi på diagnosefordelingen er det to hovedgrupper som dominerer blant de uføretrygdede: psykiske lidelser eller atferdsforstyrrelser og muskel- og skjelettlidelser. Til sammen utgjør disse to gruppene nær 60 prosent av alle
tilfellene. Tendensen de siste årene er en økning i andelen med psykiske lidelser, mens andelen med muskel- og skjelettsykdommer har sunket.

En rekke psykososiale, organisatoriske og mekaniske arbeidsmiljøfaktorer har vist seg å øke risikoen for uføretrygd. STAMI har i samarbeid med danske og finske forskere gjennomført en systematisk gjennomgang av internasjonal forskning om psykososiale og organisatoriske faktorer av betydning for pensjonering grunnet uførhet (Knardahl et al 2017). Det ble konkludert med at lav kontroll over egen arbeidssituasjon ga det sterkeste holdepunktet for økt risiko, og at kombinasjonen av høye kvantitative krav og lav kontroll øker risikoen for uføretrygd. Videre ga kunnskapsoversikten begrensede holdepunkter for at nedbemanning, organisasjonsendringer, mangel på opplæring av ansatte, repetitive arbeidsoppgaver og ubalanse mellom ansattes innsats og belønning øker risikoen for uføretrygd.

Videre har studier vist at de som sitter i åpne kontorlandskap har nesten dobbel så høy sannsynlighet for å bli uføretrygdet som de som sitter på eget kontor (Nielsen et al 2021). De som deler kontor, har 50 prosent høyere sannsynlighet. Av mekaniske arbeidsmiljøfaktorer er det særlig tungt fysisk arbeid som er vist å øke risikoen for å bli uføretrygdet (Emberland et al 2017)

Litteratur

Knardahl S, Johannessen HA, Sterud T, Härmä M, Rugulies R, Seitsamo J, Borg V. The contribution from psychological, social, and organizational work factors to risk of disability retirement: a systematic review with meta-analyses. BMC Public Health 2017; 17: 176