Vennligst vent...



Om grafen

Fakta om kontakt med kloakk og fordervet avfall

5,2 prosent av de sysselsatte oppgir i 2019 at de er i kontakt med kloakk, fordervet avfall eller lignende i sitt daglige arbeid. Dette er på omtrent samme nivå som i 2016.

Blant sysselsatte i kraft-/vannforsyning/avløp/renovasjon, anleggsvirksomhet og jord-/skogbruk/fiske/akvakultur oppgir om lag 20 prosent at de er eksponert.

 

Tips til å lese figuren

Bruk musepekeren i figuren for å se tallverdier.

Bytt mellom fanene i det grå feltet over figurens overskrift.

Se tips til hvordan du kan lese og laste ned figurene, finne ditt yrke og andre brukertips.

Arbeidsmiljørelevans

Mikroorganismer og mikrobielle komponenter fra kloakk, slam og fordervet avfall kan gi luftveisplager, mageplager og hodepine

Håndtering av kloakk, avløpsvann, slam og fordervet avfall medfører risiko for eksponering for blant annet toksiske gasser og mikroorganismer som bakterier, virus og mikrobielle komponenter. Når forurensningene pustes inn eller kommer i kontakt med slimhinner, kan det oppstå helseplager som irritasjoner i luftveiene, hodepine og mageplager, men også sykdommer som astma og kols. Typisk gjelder dette ved arbeid i tilknytning til vann- og kloakkrensing, slamsuging, spyling av rør, rengjøring og tømming av kummer/fettutskillere, avfallshåndtering, kildesortering, gjenvinning og kompostering.

Renovasjon, kildesortering og kompostering

De siste 20 årene er det gjennomført flere norske undersøkelser av eksponering og helserisiko ved arbeid på anlegg hvor det utføres kildesortering og kompostering. Renovatører som håndterer avfall og komposteringsarbeidere på komposteringsanleggene har vært i fokus. Arbeidere som håndterer husholdningsavfall som matavfall kan eksponeres for høye konsentrasjoner av mikroorganismer som bakterier og soppsporer, samt mikrobielle komponenter som endotoksin (fra Gram-negative bakterier) og β-glucaner (fra soppsporer). Arbeidstakere som håndterer kompost kan eksponeres for høye konsentrasjoner av actinomyceter som er en sporedannende Gram-positive bakterier, og i mindre grad soppsporer og bakterier med endotoksiner. (Les mer her: Heldal 20012003, 20042015). Funn fra studiene utført av STAMI viser at eksponering for mikroorganismer og mikrobielle komponenter fra de undersøkte miljøene i hovedsak vil gi plager fra luftveiene, alt fra lette irritasjonsplager, influensalignende plager med feberreaksjoner (Organic Dust Toxic syndrom ODTS) til mer alvorlige luftveisplager som astma, allergi og eventuelt luftveisobstruksjon. 

Renovasjonsnæringen er i kontinuerlig utvikling på grunn av økende behov for sortering og gjenvinning. Ny teknologi, for eksempel optisk sortering der plastposer sorteres ved hjelp av trykkluft, medfører nye eksponeringsscenarioer som ikke har blitt undersøkt tidligere. STAMI har nylig utført en pilotstudie av eksponering for biologiske faktorer ved sentralsorteringsanlegg av både husholdningsavfall og industriavfall, og den viste at nyutviklet teknologi ikke nødvendigvis bidrar til å holde arbeidstakernes eksponering under kontroll. Rundt 80 prosent av eksponeringsmålingene for endotoksiner og soppsporer var over anbefalte grenseverdier, noe som gir risiko for at betennelsessystemene i kroppen blir aktivert. Nivåene var langt over nivået hvor helseplager kan forekomme. I et annet prosjekt som kartlegger eksponering og helseeffekter ved gjenvinning av avfall fra oljeboring, har STAMI funnet et høyt antall bakterier i både boreslam og slopvann (blanding av saltvann og olje), noe som kan medføre risiko for infeksjonssykdom ved håndtering. Det er igangsatt et nytt prosjekt som tar for seg eksponering og helseeffekter i grønne jobber, og som ser på håndteringen av avfallssortering og gjenvinning og hvordan dette påvirker helsen til arbeidstakerne. Ved å studere den biologiske eksponeringen i arbeidsmiljøene, helsestatus og inflammatoriske markører hos arbeidstakerne vil dette prosjektet bidra til å identifisere tiltak for å redusere helseskadelige eksponeringer. 

Håndtering av avløpsvann og slam

Avløpsvann er vann som er brukt i husholdninger, industri og annen virksomhet, og som må transporteres bort og renses forsvarlig før utslipp til naturen. Ca. 2 700 kommunalt/interkommunalt eide avløpsverk og ca. 331 000 mindre, private fellesløsninger sørger for å ta hånd om avløpet fra befolkningen. (Kilde: Norsk vann). Slammet fra avløpsrenseprosessen gjenbrukes i stor grad som gjødsel og jordforbedringsmiddel i jordbruket og på grøntarealer. Eksponering og helseeffekter på luftveier og sentralnervesystem er kartlagt blant arbeidstakergrupper som håndterer avløpsvann, som utfører arbeider tilknyttet avløpsnettet og pumpestasjoner og ved transport av kloakkslam og septik i flere STAMI-prosjekt. Resultatene viste at eksponering for endotoksin var moderat, men at høye eksponeringer kan forekomme, spesielt ved spyling/rengjøring. Støveksponering var lav. I avløpsvannet foregår det biologiske og kjemiske nedbrytningsprosesser av det organiske materialet hvor det kan utvikles gasser. Hydrogensulfid (H2S), karbondioksid (CO2), metan (CH4) og ammoniakk (NH3) er blant de vanligste. Det er avdekket høye konsentrasjoner av hydrogensulfidgass ved tømming av septiktanker og henting av slam (Austigard 2018). I miljøer hvor det håndteres kloakk og septikk rapporteres også mage-tarmplager som kvalme og diaré. Disse arbeidstakerne rapporterer også om plager fra sentralnervesystemet som hodepine, trøtthet og konsentrasjonsvansker. 

Litteratur

Madsen AM et al. Review of biological risks associated with the collection of municipal wastes. Science of The Total Environment 2021; Oct 15: 791:148287
Nordby KC et al. Kjemiske og biologiske arbeidseksponeringer i gjenvinningsindustrien. STAMI-rapport. Årgang 19, nr 1., Oslo: STAMI, 2018.
Heldal et al. Eksponering og helse-effekter på luftveiene og sentralnervesystemet ved håndtering av avløpsvann. STAMI-rapport nr. 4, Årgang 17, Oslo: STAMI, 2016.
Heldal KK et al. Kartlegging av helse og eksponeringsforhold ved renseanlegg og pumpestasjoner. STAMI-rapport Årg. 8, nr 6, Oslo: STAMI, 2007.
Heldal KK et al. Kartlegging av helserisiko ved arbeid på komposteringsanlegg. Avfall Norge rapport nr.3, Oslo: Avfall Norge/STAMI, 2006.