Gå til innhold
Meny

Kloakk, slam, kompost og avfall

Eksponering for mikroorganismer og mikrobielle komponenter fra kloakk, slam og fordervet avfall kan gi luftveisplager, mageplager og hodepine.

Håndtering av kloakk, avløpsvann, slam og fordervet avfall medfører risiko for eksponering for blant annet toksiske gasser og mikroorganismer som bakterier, virus og mikrobielle komponenter. Når forurensningene pustes inn eller kommer i kontakt med slimhinner, kan det oppstå helseplager som irritasjoner i luftveiene, hodepine og mageplager, men også sykdommer som astma og kols. Typisk gjelder dette ved arbeid i tilknytning til vann- og kloakkrensing, slamsuging, spyling av rør, rengjøring og tømming av kummer/fettutskillere, avfallshåndtering, kildesortering, gjenvinning og kompostering.

De siste 20 årene er det gjennomført flere norske undersøkelser av eksponering og helserisiko ved arbeid på anlegg hvor det utføres kildesortering og kompostering. Renovatører som håndterer avfall og komposteringsarbeidere på komposteringsanleggene har vært i fokus. Arbeidere som håndterer husholdningsavfall som matavfall kan eksponeres for høye konsentrasjoner av mikroorganismer som bakterier og soppsporer, samt mikrobielle komponenter som endotoksin (fra Gram-negative bakterier) og β-glucaner (fra soppsporer). Arbeidstakere som håndterer kompost kan eksponeres for høye konsentrasjoner av actinomyceter som er en sporedannende Gram-positive bakterier, og i mindre grad soppsporer og bakterier med endotoksiner[1][2][3][4]. Funn fra studiene utført av STAMI viser at eksponering for mikroorganismer og mikrobielle komponenter fra de undersøkte miljøene i hovedsak vil gi plager fra luftveiene, alt fra lette irritasjonsplager, influensalignende plager med feberreaksjoner (Organic Dust Toxic syndrom (ODTS)) til mer alvorlige luftveisplager som astma, allergi og eventuelt luftveisobstruksjon.

Renovasjonsnæringen er i kontinuerlig utvikling på grunn av økende behov for sortering og gjenvinning. Ny teknologi, for eksempel optisk sortering der plastposer sorteres ved hjelp av trykkluft, medfører nye eksponeringsscenarioer som ikke har blitt undersøkt tidligere. STAMI har nylig utført en pilotstudie av eksponering for biologiske faktorer ved sentralsorteringsanlegg av både husholdningsavfall og industriavfall, og den viste at nyutviklet teknologi ikke nødvendigvis bidrar til å holde arbeidstakernes eksponering under kontroll. Rundt 80 prosent av eksponeringsmålingene for endotoksiner og soppsporer var over anbefalte grenseverdier, noe som gir risiko for at betennelsessystemene i kroppen blir aktivert. Nivåene var langt over nivået hvor helseplager kan forekomme. I et annet prosjekt som kartlegger eksponering og helseeffekter ved gjenvinning av avfall fra oljeboring, har STAMI funnet et høyt antall bakterier i både boreslam og slopvann (blanding av saltvann og olje), noe som kan medføre risiko for infeksjonssykdom ved håndtering. Det er igangsatt et nytt prosjekt som tar for seg eksponering og helseeffekter i grønne jobber, og som ser på håndteringen av avfallssortering og gjenvinning og hvordan dette påvirker helsen til arbeidstakerne. Ved å studere den biologiske eksponeringen i arbeidsmiljøene, helsestatus og inflammatoriske markører hos arbeidstakerne vil dette prosjektet bidra til å identifisere tiltak for å redusere helseskadelige eksponeringer.

Avløpsvann er vann som er brukt i husholdninger, industri og annen virksomhet, og som må transporteres bort og renses forsvarlig før utslipp til naturen. I 2019 ble avløpet til 85% av befolkningen tatt hånd om at 2 710 store kommunalt/interkommunalt eide avløprenseanlegg, mens avløpet til de resterende 15% ble tatt hånd om av private, eller mindre anlegg [5]. Slammet fra avløpsrenseprosessen gjenbrukes i stor grad som gjødsel og jordforbedringsmiddel i jordbruket og på grøntarealer. Eksponering og helseeffekter på luftveier og sentralnervesystem er kartlagt blant arbeidstakergrupper som håndterer avløpsvann, som utfører arbeider tilknyttet avløpsnettet og pumpestasjoner og ved transport av kloakkslam og septik i flere STAMI-prosjekt. Resultatene viste at eksponering for endotoksin var moderat, men at høye eksponeringer kan forekomme, spesielt ved spyling/rengjøring. Støveksponering var lav. I avløpsvannet foregår det biologiske og kjemiske nedbrytningsprosesser av det organiske materialet hvor det kan utvikles gasser. Hydrogensulfid (H2S), karbondioksid (CO2), metan (CH4) og ammoniakk (NH3) er blant de vanligste. Det er avdekket høye konsentrasjoner av hydrogensulfidgass ved tømming av septiktanker og henting av slam [6]. I miljøer hvor det håndteres kloakk og septikk rapporteres også mage-tarmplager som kvalme og diaré. Disse arbeidstakerne rapporterer også om plager fra sentralnervesystemet som hodepine, trøtthet og konsentrasjonsvansker.

Les mer Lukk
Finn ditt yrke / din næring Om statistikken

  1. Heldal KK, Breum NO, Nielsen BH, Wilkins K. Experimental generation of organic dust from compostable household waste.Waste Manag Res. 2001;19(2):98

  2. Heldal KK, Halstensen AS, Thorn J Upper airway inflammation in waste handlers exposed to bioaerosols.Occupational and Environmental Medicine . 2003(60):444

  3. Heldal KK , Eduard W Associations between acute symptoms and bioaerosol exposure during the collection of household waste.American journal of industrial medicine. 2004;46(3):253

  4. Heldal, K. K., Madso, L., Eduard, W. Airway inflammation among compost workers exposed to actinomycetes spores.Ann Agric Environ Med. 2015;22(2):253

  5. Norsk Vann Avløpshåndtering [Internett]. Norsk Vann; 2022 [hentet 03.11 2022]; Tilgjengelig fra: https://norskvann.no/avlopsrensing-og-miljo/.

  6. Austigard, A. D., Svendsen, K., Heldal, K. K. Hydrogen sulphide exposure in waste water treatment.J Occup Med Toxicol. 2018;13:10