Vennligst vent...



Om grafen

Fakta om kontakt med kroppsvæsker eller -vev

18 prosent av de sysselsatte oppgir i 2019 at de er i kontakt med kroppsvæsker eller biologisk vev i sitt daglige arbeid. Dette er på omtrent samme nivå som i 2013 og 2016.

Blant pleie- og omsorgsarbeidere, sykepleiere og barnehagelærere er oppgir over 80 prosent at de er eksponert.

 

Tips til å lese figuren

Bruk musepekeren i figuren for å se tallverdier.

Bytt mellom fanene i det grå feltet over figurens overskrift.

Se tips til hvordan du kan lese og laste ned figurene, finne ditt yrke og andre brukertips.

Arbeidsmiljørelevans

Kroppsvæsker/-vev, brukt medisinsk engangsutstyr og patologisk avfall kan inneholde smittestoffer

Mennesker og dyr, kroppsvæsker/-vev, brukt medisinsk engangsutstyr, patologisk avfall og kontaminerte tekstiler kan inneholde smittestoffer som for eksempel virus, bakterier, sopp og parasitter. Disse deles inn i ulike smitterisikogrupper ut fra den infeksjonsfaren de representerer. 

Eksponering kan skje ved at partikler eller dråper (bioaerosol) pustes inn eller svelges, ved hudkontakt med smitteoverflater eller ved gjennomtrengning av huden etter stikk-/kuttskade eller bitt. Smitte kan overføres direkte ved kontakt med avføring, blod, spytt eller andre kroppsvæsker fra mennesker eller dyr som har en infeksjonssykdom, eller som er smittebærere uten å være syke. Den kan også overføres indirekte fra kontaminerte overflater, vann, kloakk, søppel, klær og liknende. Smittsomme mikroorganismer kan forekomme i for eksempel sykehus, tannlegekontorer, laboratorier og barnehager og innenfor jordbruk, husdyrhold, næringsmiddelindustri, renhold, renovasjon og avløp.

Arbeidstilsynet gir overordnede anbefalinger om vaksinasjon for å beskytte arbeidstakere mot smitte de kan utsettes for på jobb. Yrkesvaksinasjon kan også gis for å hindre at arbeidstakere sprer smitte videre eller for å redusere sykefravær og opprettholde beredskapen og kapasiteten på arbeidsplassen. Det er frivillig å ta anbefalte vaksiner.

I 2020/2021 har smittebildet i betydelig grad dreid seg om covid-19 (koronaviruset). Selv om dette generelt sett er et folkehelseproblem, er det enkelte yrkesgrupper som er mer utsatt for å bli smittet på jobb enn andre. I en studie fra Folkehelseinstituttet (Mangusson 2020) har man studert hvorvidt enkelte yrker har økt risiko for å få covid-19. Data om covid-19 ble hentet fra Beredt-C19-registeret. Forskerne fant at helsepersonell som tannleger, sykepleiere og leger samt ulike sjåføryrker hadde høyest forekomst i den første bølgen (februar−juli 2020). I den andre bølgen (juli−desember 2020) hadde ansatte i serveringsbransjen, som bartendere og servitører, noe mer smitte enn gjennomsnittet. Både helsepersonell og sjåfører, med unntak av taxisjåfører, lå derimot omtrent på samme nivå som øvrige. I bølge tre (januar–mars 2021) var serverings- og kollektivtransport-bransjen fortsatt mest utsatt. Studien sier ikke noe om hvor smitten har skjedd. Yrkesforskjeller kan derfor også skyldes smitte på fritiden, eller at noen yrkesgrupper tester seg oftere enn andre (FHI).