Vennligst vent...
Om grafen
Fakta om innånding av gass og damp3,3 prosent av de sysselsatte oppgir i 2019 at de kan lukte eller puste inn gass eller damp i sin arbeidshverdag. Andelen eksponerte er nær halvert siden 2006, men er uendret siden 2013.
Blant bønder/fiskere, operatører innen industri, kokk/kjøkkenassistenter og byggearbeidere er det over 15 prosent som oppgir eksponering.
Tips til å lese figuren
Bruk musepekeren i figuren for å se tallverdier.
Bytt mellom fanene i det grå feltet over figurens overskrift.
Se tips til hvordan du kan lese og laste ned figurene, finne ditt yrke og andre brukertips.
Arbeidsmiljørelevans
Avhengig av den kjemiske sammensetningen og konsentrasjonen i luften, kan enkelte gasser og damper være slimhinneirriterende, gi nevrologiske skader, være allergiframkallende eller medføre lungesykdom og kreftfare.
Gass og damp kan dannes i industrielle prosesser, for eksempel hydrogenfluoridgass i aluminiumproduksjon, nitrøse gasser og karbonmonoksid ved sprengning av tunneler, ozon ved enkelte typer sveising, hydrogensulfid i forråtnelsesprosesser og karbonmonoksid ved ufullstendig forbrenning av organisk materiale. Gasser kan også være kjemiske produkter med lavt kokepunkt, for eksempel organiske løsemidler.
Hvor langt ned i luftveiene gass/damp kan transporteres avhenger av vannløseligheten. De mest vannløselige gassene avsettes i nesen og øvre luftveier (f.eks. klorgass og svoveldioksidgass), mens de mindre vannløselige kan man puste inn dypt ned i lungene i høye konsentrasjoner uten at man merker det (f.eks. nitrogendioksid). Gass kan også avsettes på partikler og dermed transporteres dypere ned i luftveiene enn det de vanligvis gjør. Noen gasser er luktfri (for eksempel karbonmonoksid), mens andre har karakteristisk lukt (for eksempel hydrogensulfid som lukter råttent egg).
Eksponering og helseeffekter blant ansatte i avløpsnæringen er kartlagt i et STAMI-prosjekt. I avløpsvannet foregår det biologiske og kjemiske nedbrytningsprosesser av det organiske materialet hvor det kan utvikles gasser. Hydrogensulfid (H2S), karbondioksid (CO2), metan (CH4) og ammoniakk (NH3) er blant de vanligste. Det ble avdekket høye konsentrasjoner av hydrogensulfidgass ved tømming av septik og henting av slam, og de høyeste målingene ble registrert i sommerhalvåret (Austigard 2018).
Eksponering for organiske løsemidler kan påvirke nervesystemet. Langvarig/høygradig eksponering kan føre til kronisk løsemiddelbetinget encefalopati (Chronic Solvent induced Encefalopati; CSE). Felles for organiske løsemidler er at de inneholder grunnstoffet karbon (C) og er i stand til å løse opp stoffet som tilsettes. Nervesystemet er et sentralt målorgan for organiske løsemidler. De arbeidstakerne som har vært høyest eksponert for løsemidler har gjerne arbeidet med avfetting eller sprøyting med løsemiddelholdige produkter. Typiske bransjer hvor enkelte arbeidsoppgaver kan medføre høy eksponering for løsemidler er industrimalere, trykkerier (spesielt silketrykk) og GUP–industrien. Det sistnevnte er industribasert på glassfiberarmert plast (GUP=glassfiberarmert umettet polyester) (Bast-Pettersen 2013). Det er i dag svært få tilfeller av løsemiddelskade som meldes inn til Arbeidstilsynets register over arbeidsrelatert sykdom eller utredes ved arbeidsmedisinske avdelinger.
Stekeos er en kompleks blanding av forbindelser både som partikler og damp, og består av oljedråper/fettaerosoler (animalsk/vegetabilsk fett), vanndamp og termiske dekomponeringsprodukter fra stekefett (olje, margarin, smør) og mat. Flere organiske forbindelser er påvist i gass- og dampfasen av stekeos. Eksponering for stekeos kan gi luftveisplager (Svendsen 2003). Særlig utsatt er kokker og andre som lager mat. Tiltak som kan vurderes for å redusere eksponering er bruk av luftgardin, erstatting av tradisjonell steking i panne med ovnsteking og gjennomgang av arbeidspraksis (Sjaastad 2010).