Få oversikt: Forurensninger i arbeidsluften

I enkelte arbeidsoperasjoner kan arbeidstakerne puste inn høye konsentrasjoner av helseskadelige stoffer som for eksempel støv, røyk, gasser eller mikroorganismer.

Eksponering for kjemiske stoffer og biologiske agens finner vi i alle næringer, men det er store forskjeller på hva man eksponeres for, hvor mye og hvor ofte. Noen eksponeringer kan føre til utvikling av ulike sykdommer, hvor enkelte av dem er svært alvorlige. Kilden til forurensninger i arbeidsluften kan være håndtering av råvarer eller materialer der det frigis for eksempel støv, røyk, gasser eller mikroorganismer eller ved kontakt med kjemikalier, se illustrasjon lenger ned på siden. Dette kan oppstå ved for eksempel utvinning av råvarer, ved produksjon og forbruk av varer, ved reparasjon og vedlikehold, ved bygging og riving, ved pleie av dyr og mennesker, ved håndtering av planter og næringsmidler og ved håndtering og gjenvinning av avfall, avløpsvann og liknende.

De viktigste eksponeringsveiene i arbeidsmiljøsammenheng er innånding og hudkontakt. Opptak kan også skje gjennom øyne eller mage/tarm via svelging, men er da ofte relatert til sprut, utilsiktet inntak eller dårlig personlig hygiene i forbindelse med spising og liknende. I hvilken grad eksponering fører til helseskade, avhenger av stoffenes iboende egenskaper, hvor mye av stoffene man får i seg eller på seg, hvor lenge man eksponeres og hvor stoffene avsettes i kroppen. Hvis gass eller damp innåndes, vil de mest vannløselige gassene avsettes i nesen og øvre luftveier, mens de mindre vannløselige kan pustes dypt ned i lungene. Gasser kan også avsettes på partikler og dermed transporteres dypere ned i luftveiene enn det de ellers ville ha gjort. Hvis partikler innåndes er partikkelstørrelse av betydning for hvor disse deponeres i luftveiene og tas opp i kroppen. Mindre partikler har en høyere sannsynlighet for å trekkes lenger ned i lungene enn større partikler som avsettes i de øvre luftveiene.

Forskning viser at de aller minste partiklene, såkalt ultrafine partikler eller nanopartikler, kan ha økt toksisitet fordi de har større potensial for akkumulering dypt ned i lungene, og fordi de har lettere for å nå andre organer i kroppen enn større partikler. Vi skiller ofte mellom fabrikkerte nanopartikler, som gir unike egenskaper til et produkt, og ultrafine partikler, som er en uønsket forurensning i for eksempel røyk og avgasser. Det er stor variasjon i disse partiklenes innhold og oppbygning, og fortsatt pågår det mye forskning på skadevirkningene, særlig i luftveier/lunger og i hjerte- og karsystemet^[1][2][3].

Illustrasjonen nedenfor viser det komplekse bildet av hvor kjemiske og biologiske eksponeringer kan forekomme i arbeidsmiljøsammenheng. Dette er vist i ytterste sirkel med eksemplene bygging, produksjon av varer, renovasjon/avløp, håndtering av kroppsvæsker/vev, sanering, overflatebehandling, næringsmiddelhåndtering, kjemikaliehåndtering, utvinning av olje/mineraler, reparasjon/vedlikehold, jordbruk/skogbruk og renhold. De to innerste sirkene viser eksempler på stoffer, materialer og tilstander som kan være av betydning for helse. Innerste sirkel viser partikler, aerosol, bioaerosol, gass, damp, røyk og støv. Midterste sirkel viser sveiserøyk, syrer, løsemidler, lateks, melstøv, trestøv, oljetåke, formaldehyd, mikroorganismer, H2S, eksos, kvarts, isocyanater, benzen, MRSA og asbest.