Vennligst vent...



Om grafen

Fakta om forurensninger i arbeidsluften

23 prosent av de sysselsatte oppgir i 2019 at de kan puste inn forurensinger i luften i sin arbeidshverdag. Dette er på samme nivå som i 2016 og noe lavere enn i 2013.

Høy andel som oppgir eksponering finner vi i mannsdominerte yrker med grunnskole eller videregående skole. Dette gjelder særlig bygg- og anleggsyrker, sysselsatte i jord-/skogbruk/fiske/akvakultur og enkelte industri- og mekanikeryrker. Andelen eksponerte i disse gruppene er rundt 60–80 prosent.

Innånding (samlet) inngår alle arbeidsmiljøfaktorene listet under. 

Innånding av støv/røyk/eksos (samlet): 

- Mineralstøv

Metallstøv/-røyk

Organisk støv

Eksos/brannrøyk

Innånding av kjemikalier/gass/damp (samlet): 

Kjemikalier/kjemiske produkt

Gass/damp

 

Tips til å lese figuren

Bruk musepekeren i figuren for å se tallverdier.

Bytt mellom fanene i det grå feltet over figurens overskrift.

Se tips til hvordan du kan lese og laste ned figurene, finne ditt yrke og andre brukertips.

Arbeidsmiljørelevans

På enkelte arbeidsplasser kan de sysselsatte utsettes for helseskadelige stoffer som kan være skadelig ved innånding

Kilden til eksponeringene kan være produksjon eller bruk av kjemiske produkter eller håndtering av råvarer eller materialer der det frigis for eksempel støv, røyk, gasser eller mikroorganismer. Dette kan oppstå ved for eksempel utvinning av råvarer, ved produksjon og forbruk av varer, ved reparasjon og vedlikehold, ved bygging og riving, ved pleie av dyr og mennesker, ved håndtering av planter og næringsmidler og ved håndtering og gjenvinning av avfall, avløpsvann og liknende.

De viktigste eksponeringsveiene i arbeidsmiljøsammenheng er innånding og hudkontakt. Opptak kan også skje gjennom øyne eller mage/tarm via svelging, men er da ofte relatert til sprut, utilsiktet inntak eller dårlig personlig hygiene i forbindelse med spising og liknende. I hvilken grad eksponering fører til helseskade, avhenger av stoffenes iboende egenskaper, hvor mye av stoffene man får i seg eller på seg, hvor lenge man eksponeres og hvor stoffene avsettes i kroppen. Hvis gass eller damp innåndes, vil de mest vannløselige gassene avsettes i nesen og øvre luftveier, mens de mindre vannløselige kan pustes dypt ned i lungene. Gasser kan også avsettes på partikler og dermed transporteres dypere ned i luftveiene enn det de ellers ville ha gjort. Hvis partikler innåndes er partikkelstørrelse av betydning for hvor disse deponeres i luftveiene og tas opp i kroppen. Mindre partikler har en høyere sannsynlighet for å trekkes lenger ned i lungene enn større partikler som avsettes i de øvre luftveiene. Forskning viser at de aller minste partiklene, såkalt ultrafine partikler eller nanopartikler, kan ha økt toksisitet fordi de har større potensial for akkumulering dypt ned i lungene, og fordi de har lettere for å nå andre organer i kroppen enn større partikler. Vi skiller ofte mellom fabrikkerte nanopartikler, som gir unike egenskaper til et produkt, og ultrafine partikler, som er en uønsket forurensning i for eksempel røyk og avgasser. Det er stor variasjon i disse partiklenes innhold og oppbygning, og fortsatt pågår det mye forskning på skadevirkningene, særlig i luftveier/lunger og i hjerte- og karsystemet (Stone 2017, Brooke 2010, Bugge 2020)

Den mest effektive måten å redusere eksponeringen på, er å unngå bruk av eller kontakt med helsefarlige stoffer og materialer, eventuelt erstatte de farligste stoffene med mindre farlige stoffer. På enkelte arbeidsplasser er imidlertid bruk av farlige stoffer, å være i kontakt med en smittekilde eller å generere støv i en arbeidsprosess en naturlig og uunngåelig del av arbeidet. Kartlegging og risikovurdering av eksponeringsforhold og gjennomføring av tiltak som gir alle et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, skal derfor integreres i virksomhetens øvrige aktiviteter. Opprettelse av lukkede systemer og digital teknologi som kunstig intelligens, maskinlæring, roboter og nye produksjonsprosesser kan bidra til å redusere eksponeringer for helseskadelige kjemikalier og gjøre mange arbeidsplasser sikrere. I noen sammenhenger der dette ikke er mulig, er det behov for beskyttelsesutstyr i form av åndedrettsvern, vernebriller, engangshansker eller annen beskyttelse av hudens overflate.

Alle farlige kjemiske produkter, både rene stoffer og blandinger, skal klassifiseres og merkes for fysisk fare, helsefare og miljøfare etter kriterier i forskrift om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (CLP-forskriften). Merking på emballasje og informasjon i sikkerhetsdatablader skal sikre at de som håndterer kjemikaliene, får den informasjonen de trenger for å beskytte seg mot helsefare. Arbeidsplassen skal ha et stoffkartotek, som er en samling av sikkerhetsdatablader for de farlige kjemikaliene som brukes. Når det gjelder stoffer som dannes og blir frigitt i arbeidsprosesser, er ikke informasjon om fare og hvordan man skal beskytte seg mot eventuell helseskadelig eksponering like lett tilgjengelig. Når man skal risikovurdere slike arbeidsprosesser må man basere seg på tilgjengelig vitenskapelig litteratur og egne vurderinger. Det stiller store krav til kunnskap i virksomheten. Mye av den kunnskapen vi har i dag er et resultat av forskningsprosjekter som har vært utført i næringer der man har observert sykdom og plager.