Vennligst vent...



Om grafen

Fakta om passiv røyking

Ni prosent av de sysselsatte oppgir i 2019 at er utsatt for passiv røyking i sitt daglige arbeid. Andelen eksponerte er mer enn halvert siden 2000, men er relativt uendret siden 2009.

Blant bygge- og anleggsarbeidere, pleie- og omsorgsarbeidere og sykepleiere er det over 23 prosent som oppgir eksponering.

 

Tips til å lese figuren

Bruk musepekeren i figuren for å se tallverdier.

Bytt mellom fanene i det grå feltet over figurens overskrift.

Se tips til hvordan du kan lese og laste ned figurene, finne ditt yrke og andre brukertips.

Arbeidsmiljørelevans

Ved passiv røyking blir man utsatt for de samme helseskadelige stoffene som ved aktiv røyking, om enn i lavere grad. Innånding kan være irriterende for slimhinnene i luftveiene og medføre økt risiko for hjerte- og karsykdom og kreft.

Tobakksrøyk fra sigaretter siver ut i luften og mer av 80 prosent av tobakksrøyken er usynlig. Både røyken som kommer fra sigaretten og den som blir pustet ut igjen er helseskadelig. Røyken irriterer slimhinnene i luftveiene og kan gi luftveisplager med hoste, sår hals og tung pust. Personer med astma har økt risiko for å få astmaanfall hvis de utsettes for tobakksrøyk. Passiv røyking øker risikoen for få hjerte- og karsykdommer med 25-30 prosent, og ikke-røykere som puster inn tobakksrøyk har økt risiko for hjerteinfarkt. Tobakksrøyk inneholder mange kreftframkallenede og potensielt kreftframkallende stoffer, og personer som er utsatt for passiv røyking har en forhøyet risiko for kreft, spesielt hvis de blir eksponert daglig. (Kilde: Helsenorge.no)

Hovedregelen i tobakkskadeloven, er at luften i lokaler og transportmidler der allmennheten har adgang, skal være røykfri. Loven gjelder ikke utendørs, i private hjem eller i beboelsesrom i institusjon, noe som kan medføre at hjemmetjenesten og de som arbeider i institusjoner kan blir utsatt for passiv røyking i sitt arbeid. Arbeid på bygge- og anleggsplasser foregår ofte i uteområder, noe som gjøre det vanskeligere å håndheve røykeforbudet. Fra 2004 fikk tobakkskadeloven virkning for alle typer serveringssteder, og i 2017 ble E-sigaretter omfattet av forbudet.

Ellingsen 2006 utførte luftmålinger og biologiske målinger blant bar- og restaurantarbeidere før og etter røykeforbudet. Studien viste en betydelig reduksjon av luftbåren nikotin og totalstøv etter røykeforbudet, i tillegg til at kotinin-nivåene i urin var redusert. Skogstad 2006 målte lungefunksjonsendringer over et arbeidsskift før og etter røykeforbudet ble innført. Resultatene viste at ansatte ved serveringssteder fikk bedre lungefunksjon etter røykeforbudet ble iverksatt.

 

Litteratur

Skogstad M et al. Røykeforbud på serveringssteder og luftveissymptom blant ansatte. Tidsskrift for Den norske legeforening 2011; 21: 2119-2121