Inneklima

Inneklimaet er viktig for helsen og trivselen på arbeidsplassen.

En stor andel av de sysselsatte tilbringer hele eller store deler av arbeidsdagen innendørs hvor de er omgitt av et inneklima sammensatt av mange ulike faktorer. Begrepet inneklima ^[1] omfatter det:

• atmosfæriske miljøet, som gasser, damper og partikler
• termiske miljøet, som lufttemperatur, omgivende flaters temperatur, lufthastighet, relativ luftfuktighet (RF) og trekk
• aktiniske miljøet, som lysforhold og stråling
• akustiske miljøet, som støy, vibrasjoner, lydoverføring og etterklang
• mekaniske miljøet, som ergonomi, utforming av arbeidsplassen og fysiske omgivelser

Mange arbeidsmiljøfaktorer som faller inn under dette paraplybegrepet inngår også i andre definisjoner og inndelinger av arbeidsmiljøet. På NOA er arbeidsmiljøfaktorer delt inn i psykososialt, organisatorisk, kjemisk og biologisk, mekanisk og fysisk arbeidsmiljø. Blant annet er sterk støy og eksponering for ulike støvtyper definert under henholdsvis fysisk og kjemisk arbeidsmiljø og er beskrevet på egne indikatorsider. Lenke til disse  indikatorsidene finnes under «relaterte figurer» helt nederst på denne siden.

Eksponering for inneklimafaktorer som fuktproblemer og muggvekst, enkelte flyktige organiske forbindelser, høy partikkelforurensning og allergener kan bidra til forverring av eksisterende sykdom og i noen tilfeller at sykdom utløses. Andre inneklimafaktorer er i større grad forbundet med redusert trivsel og prestasjonsevne. I en nylig litteraturstudie om helse, prestasjon og risiko for infeksjoner i kontorlignende miljøer, ble det funnet å være en sammenheng mellom lave innetemperaturer (under 18 ºC) og økt risiko for kardiovaskulære- og luftveissykdommer. Lave innetemperaturer øker også levetiden til virus. Studier viste at høye innetemperaturer er forbundet med økt risiko for akutte og uspesifikke symptomer, som tørre øyne og luftveisplager. Når det kommer til prestasjon, så fant forskerne at de ansatte presterte best ved romtemperaturer på mellom 22 – 24 ºC i regioner med temperert eller kaldt klima. En RF på mellom 40% til 60% ble funnet å være gunstig for arbeidstakernes prestasjon og helse av hensyn til infeksjonsfare ^[2]. Økende luftutskifte/ventilasjon er generelt assosiert med lavere konsentrasjoner av luftforurensinger. For høyt luftutskifte kan imidlertid, særlig i vintermånedene, medføre for lav innendørs RF som igjen er assosiert med blant annet tørr hud og tørre øyne. Tørre øyne er en av de hyppigst rapportere plagene i moderne kontormiljøer ^[3][4]. Man skal være klar over at mange av dem som opplever at inneklima kan være årsak til deres plager eller sykdom har symptomer som kan skyldes andre forhold enn inneklimaet, og det kan ofte være svært vanskelig å fastslå om det faktisk er inneklimaet som er årsaken til plagene ^[5].

Arbeidstilsynet stiller ulike krav til inneklima- og luftkvalitet på arbeidsplassen. Blant annet stilles det krav til dimensjonering av ventilasjonsløsninger og termisk inneklima avhengig av aktivitetsnivå. Det stilles også krav til eksponering for ulike forurensinger ^[1]. For industrielle miljøer er det forskrift om tiltaks- og grenseverdier som gjelder. For alle ikke-industrielle miljøer, anbefaler arbeidstilsynet normer for enkelte viktige innendørs luftforurensinger fastsatt av Folkehelseinstituttet ^[5].

Figurene som vises på denne siden er definert ut fra spørsmålene som er stilt i levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø (LKU-A), og er begrenset til trekk, tørr luft, dårlig ventilasjon og «dårlig inneklima ellers».