Kalde omgivelser

Arbeid i kalde omgivelser øker risikoen for frostskader, ulykker og er sett i sammenheng med flere helseplager og sykdommer.

Arbeid i kalde omgivelser er en risikofaktor for kulde- og frostskader. Vanligvis oppstår slike skader ved temperaturer ned mot 0 grader celsius, men kan oppstå ved mye høyere temperaturer i kombinasjon med fuktighet. Frostskader oppstår når temperaturen i perifere deler av kroppen, da typisk hender og føtter, faller under frysepunktet på -0,55 grader celsius og det dannes iskrystaller inne i cellene. Skaden graderes etter alvorlighet, hvor grad 1 til 2 innbefatter frostskade i huden og grad 3 til 4 innbefatter frostskade under hudens nivå. Hovedtyngden av forskning på frostskader er gjort på vernepliktige og yrkesmilitære, som typisk utsettes for kalde omgivelser ved vinterøvelser eller stasjonering i nordlige strøk. Blant alle vernepliktige som tjenestegjorde i førstegangstjenesten mellom 2010 og 2014 ble om lag 1,4 prosent diagnostisert med en frostskade av militærlege. I en oppfølgingsundersøkelse var det 70 prosent som oppga at frostskaden hadde medført varige helseplager og 20 prosent som oppga så alvorlige helseplager at det påvirket arbeidsevnen og fritid ^[1]. Selv 15 prosent av soldatene som ikke hadde blemmer (grad 1) oppga at frostskaden påvirket arbeidsevne og fritid. Dette antyder at selv milde frostskader som ikke nødvendigvis følges opp av et legebesøk, og som derfor kanskje er underrapportert i pasientregistre, kan gi kroniske helseplager og konsekvenser for arbeidsevnen. Data på frostskader innen andre yrker og næringer er begrenset.

Snø og is som oppstår i kalde omgivelser er en risikofaktor for arbeidsulykker. I en pågående studie som STAMI utfører i samarbeid med skadelegevakten i Oslo, viser foreløpige og upubliserte tall at glatt, sleipt og ujevnt underlag på grunn av snø eller is var årsak til 9 prosent av ulykkene om vinteren. Dette sammenfaller med tall fra en tidligere dybdestudie av arbeidsskader i bygg- og anleggsnæringen ^[2].

Kroppen etterstreber en jevn kjernetemperatur på tilnærmet 37°C. En rekke fysiologiske mekanismer aktiveres for å kompensere for temperaturforskjeller i omgivelsene. Dersom de kompensatoriske mekanismene ikke strekker til, vil kjernetemperaturen endres, og i alvorlige tilfeller kan dette være livstruende, som ved hypotermi i kalde omgivelser. Arbeid i kalde omgivelser, særlig fysisk hardt arbeid, bidrar til at lungene utsettes for kald luft. Epidemiologisk forskning har satt arbeid i kalde omgivelser i sammenheng med respiratoriske, kardiovaskulære, dermatologiske og muskel- og skjelettrelaterte plager og sykdommer ^[3]. For eksempel viser data fra en norsk befolkningsundersøkelse at arbeid i kalde omgivelser og opplevelsen av å fryse er forbundet med kroniske smerter ^[4]. En studie fra Sverige fant en sammenheng mellom eksponering for kulde i arbeidssammeneheng og økt forekomst av luftveisplager ^[5]. Det er usikkerhet knyttet til om arbeid i kalde omgivelser er en direkte årsak til disse plagene og sykdommene.