Vennligst vent...



Om grafen

Fakta om stråling (røntgendoser)

15 prosent av bærere av persondosimetre i 2015, til sammen 1396 personer, hadde en registrert stråledose over rapporteringsgrensen på 0,1 millisievert (mSv).

Blant disse var den gjennomsnittlige stråledosen, som da i all hovedsak er røntgenstråling, på 2,1 mSv. Dette er lavere enn målinger fra store deler av 2000-tallet. 

I 2015 var 75 prosent av bærerne av dosimetre helsepersonell. Det er legeyrket som er mest utsatt for ionisernede stråling fra røntgenstråler, og innenfor legeyrket er det kardiologene og radiologene som i snitt utsettes for de høyeste stråledosene. 

 

Tips til å lese figurene

Bruk musepekeren i figuren for å se tallverdier.

Bytt mellom fanene i det grå feltet over figurens overskrift.

Se tips til hvordan du kan lese og laste ned figurene og andre brukertips.

Arbeidsmiljørelevans

Ioniserende stråling skal begrenses i så stor grad som mulig for å redusere risikoen for helseskade

Stråling er transport av energi i form av partikler (partikkelstråling) eller bølger (elektromagnetisk stråling). Røntgenmaskiner (røntgen, røntgengjennomlysning, CT) og radioaktive stoffer (radongass) avgir ioniserende stråling, som er stråling med høy nok energi til å slå løs elektroner fra atomer og molekyler slik at de omdannes til ioner.  Ioniserende stråling i svært høye doser, som ved ulykker med en sterkt radioaktiv kilde, gir forbrenninger, celledød og i verste fall organsvikt. Stråling kan øke risikoen for kreft og fosterskader. På grunn av usikkerhet rundt skadevirkningene av lave doser er det i arbeidsmiljøsammenheng en antakelse om at ingen dose er trygg og at stråling skal begrenses der dette er mulig.

Alle utsettes for kosmisk bakgrunnsstråling fra omgivelsene, men noen utsettes for ytterligere strålekilder i arbeidet. Dette gjelder arbeid under jorda, der det kan være høye nivåer av radon, arbeid med medisinsk og ikke-medisinsk stråling som røntgenmaskiner, og arbeid i luften, der den kosmiske bakgrunnsstrålingen er høyere enn ved jordoverflaten.

Røntgenstråling og kosmisk stråling består av gammastråling. Den har lang rekkevidde, penetrerer klær, vev og materialer, og kan bestråle hele kroppens tverrsnitt. Noen kroppsdeler er mer sårbare for skade, som skjoldbruskkjertelen, brystvev, eggstokker og testikler. Dette danner grunnlaget for konkrete tiltak i arbeidslivet, som bruk av skjørt, halser og vester med innlagt bly for dem som arbeider nær røntgenmaskiner. Det er også begrensninger på hvor lenge gravide kan arbeide på luftfartøy.

Radongass avgir alfastråling. Den er svært energirik, men har kort rekkevidde og er lite penetrerende og bidrar derfor ikke til helkroppsbestråling. Ved innånding av gassen vil radonpartikler deponeres i lungene, gi høy lokal stråledose, og øke risikoen for lungekreft, særlig i kombinasjon med tobakksrøyking.

Virksomheter med ansatte som kan utsettes for forhøyede stråledoser, skal utføre merking på arbeidsplassen og overvåke stråledosen til aktuelle ansatte. Dette er nedfelt både i norsk lovverk og i internasjonale anbefalinger. I Forskrift om tiltaks- og grenseverdier er grenseverdier for arbeidstakere eksponert for ioniserende stråling angitt i kapittel 4. Doseovervåkningen kan skje ved at arbeidstakerne bærer persondosimetre, som er personlige måleinstrumenter. Hensikten med persondosimetre er å måle den individuelle stråleeksponeringen og å kontrollere at eksponeringen holdes så lav som mulig og innenfor de gjeldende dosegrensene. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (tidligere Statens strålevern) har hatt et eget persondosimetri-laboratorium og tilbød tidligere ulike persondosimetritjenester. Tjenesten rettet seg mot norske virksomheter med behov for persondosimetrimålinger til ansatte som ble eksponert for ioniserende stråling i sitt arbeid, da i hovedsak røntgenstråling. Denne tjenesten ble avviklet sommeren 2021, med mulighet for en overføring til Landauer Nordic. Individuelle stråledoser fra persondosimeterordningen har blitt og vil fortsette å bli registrert i Nasjonalt yrkesdoseregister ved Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet. 

Merking i kombinasjon med persondosimetere er forholdvis enkelt for virksomheter der de ansatte arbeider med faste strålekilder, som røntgenstråling. Aggregert dosimeterstatistikk fra Nasjonalt yrkesdoseregister gir derfor god oversikt over yrkeseksponering for røntgenstråling på nasjonalt nivå, men ikke over yrkeseksponering fra andre strålekilder.

Verktøy for å omtrentlig estimere individuelle stråledoser i luftfarten er tilgjengelige på nett for alle. Epidemiologiske studier har ikke vist økt risiko for noen krefttyper blant ansatte innenfor luftfart.

Risikobildet for underjordisk arbeid er mer uoversiktlig, særlig for dem med vekslende arbeidssted. Det er mer utfordrende å overvåke deres personlige eksponering for radon, og det foreligger ingen nasjonal statistikk. Målinger på ulike underjordiske arbeidsplasser viste variasjoner opp til 5000 Bq/m3 for noen år siden (Statens institutt for strålehygiene, 1985). Grensen for tiltak i inneluft går ved en årlig middelverdi i inneluften på 100 Bq/m3, med en øvre grenseverdi på 200 Bq/m3.

 

Litteratur

Paulsen, G et al.. Persondosimetritjenesten ved Statens strålevern. Dosestatistikk 2011-2015.. Strålevernsrapport, Østerås: Statens strålevern, 2017.
Statens institutt for strålehygiene. Radon på arbeidsplasser under jord. En vurdering av situasjonen i Norge.. SIS-rapport, Oslo: Statens institutt for strålehygiene, 1985.