Vennligst vent...



Om grafen

Fakta om arbeid med framoverbøyd stilling 

I 2019 oppgir 11 prosent av de sysselsatte at de daglig arbeider i framoverbøyd stilling.

Andelen som oppgir dette er redusert fra 19 prosent i år 2000.

Forekomsten av å jobbe i framoverbøyd stilling er markant høyere blant byggearbeidere (43 %) enn andre yrker. Også tømrere har høy forekomst av denne type arbeidsstilling (32 %). 

 

Tips til å lese figurene

Bruk musepekeren i figuren for å se tallverdier.

Bytt mellom fanene i det grå feltet over figurens overskrift.

Se tips til hvordan du kan lese og laste ned figurene, finne ditt yrke og andre brukertips.

Arbeidsmiljørelevans

En vedvarende framoverbøyd stilling uten støtte innebærer at ryggmuskulaturen må jobbe statisk for å holde posisjonen. Kombinert med løft eller vridning kan dette øke risiko for ryggplager

Det finnes utilstrekkelig dokumentasjon for at statisk belastning av ryggen alene gir økt risiko for ryggplager (Veiersted, 2017). Man ser allikevel en økt risiko for ryggplager når framoverbøyd stilling kombineres med andre posisjoner, som vridd og/eller bøyd rygg. Risikoen forsterkes når man samtidig utfører løft i slike arbeidsstillinger. Et oppfølgingsstudie fra STAMI basert landsrepresentative levekårsdata (SSB), fant at arbeid i framoverbøyd stilling uten støtte økte risiko for høyt sykefraværsnivå (Sterud 2014).

Det er i utgangspunktet sunt å bruke kroppen og bevege seg, men når belastningen blir for stor eller for ensidig, kan det oppstå helseplager. Manuell håndtering av utstyr, uheldige arbeidsstillinger, repetitive bevegelser og tungt fysisk arbeid er eksempler på mekaniske arbeidsmiljøeksponeringer som forekommer på en rekke arbeidsplasser. Hvordan ulike mennesker tåler slike eksponeringer avhenger blant annet av individenes varierende styrke og fysiske forutsetninger.

Litteratur

Veiersted, K.B. et al. Mekaniske eksponeringer i arbeid som årsak til muskel- og skjelettplager. En kunnskapsstatus. STAMI-rapport. Årg. 18, nr. 6, Oslo: STAMI, 2017.
STAMI. Fakta om korsryggsmerter. Fakta om arbeidsmiljø og helse nr.2., 2010