Vennligst vent...



Om grafen

Fakta om arbeid–familie-ubalanse

Om lag 15 prosent av alle sysselsatte i 2019 opplever at kravene på jobben går utover privatlivet nokså ofte eller svært ofte.

Forekomsten har vært rimelig stabil siden 2009.

Opplevelsen av at kravene på jobben går ut over privatlivet, er noe mer utbredt i yrkesgrupper som kjennetegnes av lange arbeidsuker og arbeidstid på tidspunkt som ikke er lett å forene med hjemme- og familieliv.

 

Tips til å lese figuren

Bruk musepekeren i figuren for å se tallverdier.

Bytt mellom fanene i det grå feltet over figurens overskrift.

Se tips til hvordan du kan lese og laste ned figurene, finne ditt yrke og andre brukertips.

Arbeidsmiljørelevans

Tiden man tilbringer på jobb, og når og hvor man jobber henger sammen med opplevelsen av at kravene på jobben går utover privatlivet. Balanse mellom jobb og privatliv har betydning for om man trives og er fornøyd med livet

Jobb-familie-balanse handler om å finne en balanse mellom både tiden vi har til rådighet og overskuddet vi har til å takle plikter og forventninger på ulike arenaer. En opplevd ubalanse kan f.eks. skyldes at man jobber lange dager, at man bruker mye tid på å tenke på jobben utenfor arbeidstid, eller at arbeidet tar så mye av overskuddet at man ikke orker å gjøre ting i fritiden.

Både lange arbeidsuker og overtid er relatert til økt ubalanse mellom arbeid og privatliv. Motsatt har deltid en sammenheng med redusert arbeid–familie-konflikt, særlig for kvinner. Dessuten vil både familiens samlede arbeidstid, reisevei til og fra jobb og familiesituasjonen kunne virke inn på om man klarer å tilpasse kravene på jobben til privatlivet. Flere studier viser at kvinner og menn som må arbeide utenom standard arbeidstid (kl. 08.00 til 18.00), har større problemer med å kombinere arbeid og familie enn dem som arbeider innenfor normalarbeidsdagen.

Fleksibel arbeidstid ser derimot ut til å virke positivt på opplevelsen av arbeid-familie-konflikten, uten at bildet er helt entydig (Albertsen et al., 2007). Fleksibel arbeidstid kan anses som et gode i arbeidslivet fordi det gir mulighet for å tilpasse arbeidstiden etter egne behov. På den andre siden kan fleksibiliteten gjøre det vanskelig å sette klare grenser for når, hvor og hvor mye man skal jobbe.

En relativt ny kunnskapsoppsummering av forskning på sammenhengen mellom jobb–familie-ubalanse og helse konkluderer med at det er en mulig sammenheng mellom jobb-familie-konflikt og økt risiko for dårlig psykisk helse, dårligere selvrapportert helse, og søvnproblemer (Borgmann et al., 2019). Forfatterne peker imidlertid på at det ikke mulig å trekke konklusjoner om hvorvidt det primært er krav i arbeidet, krav knyttet til privatlivet, eller en vekselvirkning mellom de to som forårsaker konflikten og gir opphav til helseproblemene.

Forskningen gir også støtte til antakelsen om at dårlig helse i seg selv kan påvirke opplevelsen av jobb–familie-konflikt (Borgmann et al., 2019). I en annen kunnskapsgjennomgang konkluderte forfatterne med at det er en sannsynlig sammenheng mellom jobb–familie-konflikt og økt risiko for framtidig sykefravær, og at kvinner ser ut til å oppleve jobb-familie-ubalanse i større grad enn menn (Nilsen et al., 2017).

Litteratur

Nilsen, W et al.. Examination of the double burden hypothesis—a systematic review of work–family conflict and sickness absence. European journal of public health 2017; 27(3): 465-471
Albertsen K. Working time arrangements and social consequences - what do we know. Nordisk Ministerråd (TemaNord 2007) 2007; 607: 1-148