Vennligst vent...



Om grafen

Fakta om lange arbeidsuker

Om lag 5 prosent av alle sysselsatte jobber lange arbeidsuker i 2019, definert som mer enn 48 timer i hovedarbeidsforholdet.

Denne andelen har vært rimelig stabil den siste tiårsperioden (data ikke vist).

Lange arbeidsuker er særlig utbredt i yrkesgruppene bonde/fisker og skipsbefal/flyger (> 20 %).

 

Tips til å lese figuren

Bruk musepekeren i figuren for å se tallverdier.

Bytt mellom fanene i det grå feltet over figurens overskrift.

Se tips til hvordan du kan lese og laste ned figurene, finne ditt yrke og andre brukertips.

Arbeidsmiljørelevans

Lange arbeidsuker og arbeidsdager kan påvirke helse og sikkerhet

Lange arbeidsuker og arbeidsdager øker ifølge to litteraturgjennomganger risikoen for arbeidsskader (Matre et al. 2021, Fischer et al. 2017. En samleanalyse av relevante studier indikerer at risikoen for arbeidsulykker øker fra og med den niende arbeidstimen sammenliknet med en åtte-timers skiftordning, men man ser en tydeligst effekt ved lange arbeidsøkter utover tolv timer. Hyppige pauser ser ut til å redusere risikoen, og det er indikasjoner på at ulykkesrisikoen øker for hver halvtime som har gått siden forrige pause. Forskningslitteraturen viser også at lange arbeidsuker kan medføre økt risiko for negative graviditetsrelaterte utfall (Cai et al. 2019).

Lange arbeidsuker, som i forskningslitteraturen ofte er definert som 55 timer eller mer per uke, er relatert til en mulig økt risiko for å utvikle depressive symptomer (Virtanen et al. 2018) og en sannsynlig forhøyet risiko for hjerte- og karsykdom og slag (Bannai et al. 2014, Virtanen et al. 2018). De påviste sammenhengene omtales som relativt svake, men det er studier som indikerer at risikoen for hjerte- og karsykdom relatert til lange arbeidsuker er sterkere i grupper med lavere sosioøkonomisk status (Kivimaki et al. 2015), og i studier fra asiatiske land, sammenliknet med europeiske- og nord-amerikanske land (Virtanen et al. 2018). En hypotese forfatterne lanserer er at de negative effektene av lange arbeidsuker er mindre entydige dersom dette er frivillig og kompensert med belønning i form av status, lønn og stor grad av autonomi.

Litteratur

Cai, C. et al.. The impact of occupational shift work and working hours during pregnancy on health outcomes: a systematic review and meta-analysis. American Journal of Obstetrics and Gynecology 2019; 221(6): 563-576
Bannai A, Tamakoshi A. The association between long working hours and health: a systematic review of epidemiological evidence. Scand J Work Environ Health 2014; 40: 5-18
Matre, D.; Skogstad, M.; Sterud, T. m.fl. Safety incidents associated with extended working hours. A systematic review and meta-analysis. Scand J Work Environ Health 2021; 2021: doi:10.5271/sjweh.3958
Virtanen M, Heikkila K, Jokela M, Ferrie JE, Batty GD, Vahtera J, et al. Long working hours and coronary heart disease: a systematic review and meta-analysis. American journal of epidemiology. 2012; 176: 586-96