Arbeidsmiljørelevans

Endringsprosesser som gir økt jobbusikkerhet kan øke risikoen for psykiske plager og for langtidssykefravær

Jobbusikkerhet defineres ofte som en subjektiv opplevelse av at man har en mindre trygg ansettelse enn man skulle ønske. Opplevelsen av usikkerhet rundt egen framtidige jobbsituasjon vil naturlig nok bre om seg i perioder med større økonomisk usikkerhet, omorganiseringer og nedbemanninger. For mange handler ikke usikkerheten bare om usikkerheten knyttet til nåværende stilling, men også om hvorvidt man ser det som sannsynlig at man kan finne en jobb med tilsvarende innhold og lønn som den man har. De negative helsemessige konsekvensene av jobbusikkerhet vil ofte være knyttet til den enkeltes opplevelse av hvor sannsynlig og hvor alvorlig det vil være å miste jobben.

Jobbusikkerhet blant de ansatte kan påvirke både virksomheten og den enkelte arbeidstakeren. Ansatte som opplever jobbusikkerhet rapporterer lavere jobbtilfredshet og lavere grad av tillit og følelse av forpliktelse overfor virksomheten de jobber for (Sverke et al. 2002). I en relativt ny systematisk kunnskaps-gjennomgang konkluderer forfatterne med at jobbusikkerhet øker risikoen for psykiske helseplager (Rönnblad et al. 2019). Tidligere kunnskapsgjennomganger har konkludert med at det foreligger indikasjoner på en mulig sammenheng mellom jobbusikkerhet og hjerte- og karsykdom (Virtanen et al. 2013), og diabetes (Ferrie 2001). En nylig publisert samleanalyse av litteraturen konkluderer med en mulig, men fortsatt usikker, sammenheng mellom jobbusikkerhet og økt dødelighet (Taouk et al. 2020).