Vennligst vent...



Om grafen

Fakta om rollekonflikt

12 prosent oppgir i 2019 at de opplever rollekonflikt.

Andelen som oppgir rollekonflikt er økt siden 2013, fra 9 til 12 prosent.

Blant ansatte i politi/vakt o.l. og sykepleiere er andelen som oppgir rollekonflikt over 20 prosent.

Blant alle sysselsatte oppgir 16 prosent at de må utføre oppgaver på en måte som de mener burde vært gjort annerledes.

 

Tips til å lese figuren

Bruk musepekeren i figuren for å se tallverdier.

Bytt mellom fanene i det grå feltet over figurens overskrift.

Se tips til hvordan du kan lese og laste ned figurene, finne ditt yrke og andre brukertips.

Arbeidsmiljørelevans

Hyppige rollekonflikter er en risikofaktor i arbeidsmiljøet som kan føre til økt risiko for muskel- og skjelettplager og psykiske plager.  

Rollekonflikter i arbeidshverdagen handler om opplevelsen av å stå ovenfor motstridende forventninger til jobben som skal utføres. Det kan være ulike forventninger til hvilke mål som skal nås, hvilke oppgaver som skal prioriteres, eller hvilken kvalitet det skal være på arbeidet som utføres. Rollekonflikten kan også handle om at man ikke har tilstrekkelige ressurser til å gjennomføre jobben man skal gjøre. Over den siste tiårsperioden har det kommet flere studier som indikerer at hyppige rollekonflikter er en viktig risikofaktor i arbeidsmiljøet som kan ha betydning for muskel- og og skjelettplager (Christensen et al., 2010; Christensen et al., 2012; Sterud et al., 2013) og psykiske plager (Finne et al., 2014; Johannesen et al., 2013). Fysiske og mentale helseplager kan igjen øke risikoen for sykefravær, og rollekonflikt har blitt identifisert som en mulig risikofaktor for høyt sykefravær i den norske yrkesbefolkningen (Aagestad et al., 2014), selv om en kunnskapsoppsummering på feltet konkluderer med at studier som ser på denne sammenhengen, ikke er entydige (Knardahl et al., 2016).

Litteratur

Knardahl, S. et al. Arbeidsplassen og sykefravær -Arbeidsforhold av betydning for sykefravær. Tidsskrift for velferdsforskning 2016; 19: 179-199