Vennligst vent...



Om grafen

Fakta om uønsket seksuell oppmerksomhet

4,5 prosent av de sysselsatte oppgir i 2019 at de en gang i måneden eller oftere har blitt utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet. I åtte av ti tilfeller er det ikke-ansatte som er kilden til hendelsen (3,6 %), mens i to av ti tilfeller er kilden en kollega (0,9 %) eller overordnet (0,3 %). 

Forekomsten av uønsket seksuell oppmerksomhet har økt siden år 2000, fra 2,7 til 4,5 prosent. Det er spesielt yngre kvinner som er utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet. I 2019 var forekomsten på 17 prosent blant sysselsatte kvinner i aldersgruppen 17–24 år i forhold til 14 og 11 prosent i henholdsvis 2013 og 2016.

Blant ansatte i servitøryrker, sykepleiere og pleie-/omsorgsarbeidere er det mellom 19 og 22 prosent som oppgir å ha blitt utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet.

 

Tips til å lese figuren

Bruk musepekeren i figuren for å se tallverdier.

Bytt mellom fanene i det grå feltet over figurens overskrift.

Se tips til hvordan du kan lese og laste ned figurene, finne ditt yrke og andre brukertips.

Arbeidsmiljørelevans

Uønsket seksuell oppmerksomhet er forbundet med negative emosjonelle og psykologiske konsekvenser

I Likestillings- og diskrimineringsloven (§13) er uønsket seksuell oppmerksomhet definert som seksuell trakassering dersom den har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom. Denne definisjonen danner grunnlaget for straffeforfølgelse i alvorlige tilfeller. En etablert definisjon i forskning (Fitzgerald et al., 2018) deler seksuell trakassering i tre deler. Den hyppigst forekommende formen er den som gir utrykk for holdninger som virker fornærmende, nedverdigende, eller foraktfulle, da i hovedsak mot kvinner. Den andre formen er uønsket seksuell oppmerksomhet i form av verbal eller fysisk atferd. Den tredje og minst utbredte formen er seksuell overtalelse − for eksempel det å true eller bestikke seg til seksuelle tjenester.

Det å bli utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet kan gi negative emosjonelle og psykologiske konsekvenser og er sett i sammenheng med en økt risiko for psykiske plager, alkoholmisbruk, søvnproblemer, forhøyet blodtrykk, selvmord og sykefravær (Willness et al., 2007; Thurston et al., 2019; Fitzgerald et al., 2018; Magnusson Hanson et al., 2020). Studier basert på den norske yrkesbefolkningen viser også en sammenheng med både psykiske plager og økt sykefravær (Sterud et al., 2021a; Sterud et al., 2021b). Som det fremgår i loven og forskningsdefinisjonen så er uønsket seksuell oppmerksomhet et begrep som rommer et bredt spekter av hendelser som i en objektiv målestokk vil variere fra mindre til svært alvorlige. Fremtidig forskning vil kunne bidra med mer informasjon om risikoen knyttet til undertyper og alvorlighetsgrad av uønsket seksuell oppmerksomhet.

 

Litteratur

Fitzgerald, Louise F. et al. Sexual harassment in work organizations: A view from the 21st century. Bokkapittel i Travis, CB. et al., APA handbook of the psychology of women: Perspectives on women's private and public lives, side 215–234, American Psychological Association, 2018
Willness, C. R. et al. A meta-analysis of the antecedents and consequences of workplace sexual harassment. Personnel Psychology 2007; 60: 127-162