Vennligst vent...



Om grafen

Hva er en arbeidsmiljøprofil?

Figuren gir et oversiktsbilde over utfordringer med det valgte utdanningsnivået sammenlignet med gjennomsnittet for alle sysselsatte.

Grønne søyler viser arbeidsmiljøfaktorer.

De lyseblå søylene viser helseplager totalt og de mørkeblå søylene viser hvorvidt de sysselsatte tilskriver arbeidet som helt eller delvis årsak til plagen.

Tilsvarende for sykefravær viser den mørkeste lillafargen helt eller delvis arbeidsrelatert sykefravær.

Tips til å lese figuren

Peker søylen til høyre (verdier > 1), betyr det at denne faktoren er mer utbredt i denne yrkesgruppen. Peker søylen til venstre (verdier < 1), betyr det at faktoren er mindre utbredt. Faktorer merket "sensur" betyr at færre enn fire personer har svart på spørsmålet og at vi derfor ikke oppgir tall. Les mer om dette og andre tips i fanen «Forklaring til figur» over figurens overskrift.

Velg utdanningsnivå i nedtrekksmenyen over figuren. 

Bruk musepekeren i figuren for å se tallverdier.

Trykk på en enkeltfaktor for å lese mer om temaet. Vær oppmerksom på at enkelte organisatoriske faktorer har omtaler hentet fra en annen datakilde (SSB-AKU) og tallverdiene vil da variere noe.

Her kan du se flere brukertips.

Arbeidsmiljørelevans

Utdanningslengde henger sammen med både deltakelse i og frafall fra arbeidslivet

Unge som ikke har fullført videregående skole, har en betydelig lavere sysselsettingsgrad enn øvrige utdanningsgrupper. Også risikoen for å bli uføretrygdet henger tett sammen med utdanningsnivå. Blant personer i alderen 18–67 år mottar nærmere 4 prosent av dem med universitets- eller høyskoleutdanning uføretrygd, mens tilsvarende andel blant dem med grunnskole er om lag 22 prosent (SSB, AKU). Studier basert på data om den norske yrkesbefolkningen viser at sysselsatte med grunnskoleutdanning har tre–fire ganger så høy risiko for å ha et høyt sykefraværsnivå som sysselsatte med universitetsutdanning. Et liknende mønster ble observert også for muskel- og skjelettplager, som er en viktig årsak til sykefravær (Sterud et al., 2014, Sterud et al., 2016). I disse studiene var det mekaniske arbeidsfaktorer – som arbeid på huk/knær, løft i ubekvemme stillinger og tungt fysisk arbeid – som framsto som de viktigste forklaringene på det høyere sykefraværet man observerte blant dem med kortere utdanning.

Alder har også sammenheng med utdanning. Mange unge er fortsatt under utdanning og jobber deltid i butikk eller servering, mens andre har fagutdanning og arbeider som lærlinger eller i faste stillinger. Kortere utdanningsforløp og færre krav til erfaring gjør at flere av de som starter yrkeskarrieren i relativt ung alder, får sin første jobb innenfor manuelt eller ufaglært arbeid, hvor de sysselsatte gjennomgående er mer utsatt for ulike belastninger i arbeidsmiljøet enn i øvrige yrker. Avgang fra yrkeslivet til uførhet eller tidlig pensjon særlig høy blant eldre arbeidstakere i mange manuelle yrker og i yrkesgrupper med lavere krav til utdanning. De eldste i denne aldersgruppen har i dag relativt lav yrkesdeltakelse.

Det må presiseres at figuren ikke nødvendigvis gir hele bildet av situasjonen, og resultatet vil påvirkes av hvilke faktorer som har blitt målt. Det kan finnes både alvorlige og utbredte problemer i næringer og undergrupper som ikke kommer fram, og det kan være undergrupper som er betydelig mindre eller mer utsatt enn det som framkommer med de grupperinger som brukes her. Eksempelvis kan en utvalgt yrkesgruppe i en næring være langt mer utsatt for helseskadelige eksponeringer enn øvrige ansatte i næringen, men ved for få respondenter fra yrkesgruppen rapporterer vi ikke på dette nivået for å sikre anonymitet.  

Det er også verdt å merke seg at forekomsten av enkelte eksponeringer i arbeidsmiljøet kan være lav, men likevel innebære særlig høy risiko for sykdom for de som arbeider med eksponeringen. Et eksempel på det er eksponering for asbest og risiko for lungehinnekreft. Forekomsten av andre eksponeringer kan være høy, men til gjengjeld gi relativt lav risiko for sykdom. Dette kan eksempelvis gjelde psykososiale faktorer som lav selvbestemmelse i arbeidssituasjonen og risikoen for å utvikle depresjon. Tilsynelatende kan det framstå som viktigst å forebygge de eksponeringene som gir høyest risiko for sykdom, men hyppig forekommende eksponeringer med lav risiko for sykdom vil gi langt flere syke, fordi eksponeringene rammer et høyt antall personer. Det er derfor viktig å ta hensyn til både eksponeringenes utbredelse og sykdomsrisikoen som er knyttet til eksponeringene i det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet. Tilskrivbar risiko er et estimat som tar hensyn til både eksponeringens forekomst og risikoen for helseskade. NOA bruker slike estimater for å beskrive arbeidsrelatert helserisiko i et overvåkingsperspektiv.

Et viktig forbehold i denne sammenstillingen av informasjon er at den ikke er egnet til å si noe sikkert om mulige årsakssammenhenger mellom eksponeringene og helseplagene det er spurt om. For å vurdere årsakssammenhenger bør mål på belastning og mål på helseplager samles inn fra uavhengige kilder og på forskjellig tidspunkt, fordi belastende miljøfaktorer og kroppslige eller psykiske plager gjensidig kan påvirke måten disse forholdene rapporteres på.