Vennligst vent...



Om grafen

Fakta om innånding av mineralstøv

3,7 prosent av de sysselsatte oppgir i 2019 at de kan lukte eller puste inn mineralstøv i sin arbeidshverdag. Andelen eksponerte er redusert siden 2006, men uendret siden 2016.

Blant anleggsarbeidere, byggearbeidere og tømrere er det nær 30 prosent som oppgir eksponering.

 

Tips til å lese figuren

Bruk musepekeren i figuren for å se tallverdier.

Bytt mellom fanene i det grå feltet over figurens overskrift.

Se tips til hvordan du kan lese og laste ned figurene, finne ditt yrke og andre brukertips.

Arbeidsmiljørelevans

Innånding av mineralstøv kan ved gjentakende og langvarig eksponering gi alvorlige helseskader som for eksempel kols, silikose, lungekreft og hjerte- og karsykdom

Kvartseksponering forekommer typisk i arbeidsoperasjoner hvor det er boring, sprenging og knusing av berggrunnen. Luftkonsentrasjonen av α-kvarts varierer blant annet som en følge av lokale geologiske forhold. Anleggsarbeidere, og da særlig tunnelarbeidere, er en godt undersøkt gruppe hvor det lenge har vært fokus på støveksponering fra boring, sprenging og knusing. Bransjen har selv hatt fokus på flere eksponeringsreduserende tiltak, på bruk av personlig åndedrettsvern når man utfører kjente høyrisikooppgaver samt generelt fokus på holdninger knyttet til betydningen av god luftkvalitet i arbeidsmiljøet. I studier utført ved STAMI ser vi at luftforurensningen ved dagens tunnelarbeid fortsatt kan ha en skadelig innvirkning på lunger og luftveier, og at det fremdeles er økt risiko for redusert lungefunksjon og utvikling av kols (Bakke 2014, Ulvestad 2015). Sjaktdriving fra arbeidsplattform er en svært støvutsatt jobb, hvor det er målt høye konsentrasjoner av α-kvarts.  En kartlegging av eksponering ved bergborind utendørs, som utføres av omtrent 1000 små anleggsbedrifter i Norge, genererer også mye støv. I rapporten Støveksponering ved bergboring i dagen, ble det vist at alle som jobber i umiddelbar nærhet til boreriggen potensielt vil kunne bli eksponert for høye luftkonsentrasjoner av α-kvarts i respirabelt støv. I en nyere studie er det funnet redusert lungefunksjon blant utendørs bergborere etter lang tids eksponering for kvarts selv ved nivåer som ligger under gjeldende grenseverdi (Ulvestad 2020).

Silisiumkarbid (SiC) er et mineral som sjelden forekommer i naturen, men som produseres industrielt i stor skala. Silisiumkarbid er termisk og kjemisk veldig stabilt, hardt og sprøtt. Den største bruken av silisiumkarbid har vært i slipe- og skjæreverktøy, men tilsettes også for å forsterke komposittmaterialer og i elektroniske komponenter. Silisiumkarbidfibre kan dannes utilsiktet ved produksjon av silisiumkarbid. Ansatte i norsk silisiumkarbidindustri er en godt undersøkt gruppe. Eksponeringsnivåene har gradvis blitt redusert siden produksjonen i Norge startet i 1913, men fremdeles er det arbeidsoperasjoner der støveksponeringen kan være høy. Støvet er sammensatt og kan inneholde blant annet silisiumkarbidpartikler, silisiumkarbidfibre, α-kvarts og kristobalitt (Føreland 2008). Fall i lungefunksjon, utvikling av kols, risiko for lungekreft og økt dødelighet av andre lungesykdommer er undersøkt i denne industrien (Johnsen 2013, Søyseth 2013, Bugge 2011, 2012). Nordisk Ekspert Gruppe (NEG) har publisert et kriteriedokument hvor de har sammenstilt litteratur om helseeffekter av silisiumkarbideksponering. 

Sement er sterkt alkalisk og har irritative og etsende egenskaper når det kommer i kontakt med vann eller fuktige overflater, som i lunger. Inhalasjon av sementstøv antas å være årsak til tap i lungefunksjon. Eksponering er særlig aktuell hos produsenter, utblandingsfabrikker for ferdigbetong og sluttbrukere av tørr sement. Arbeidere i sementfabrikker utsettes for eksponering for sementstøv over et nivå som indikerer risiko for redusert lungefunksjon og økt forekomst av kols (Nordby 2011, Notø 2015, Fell 2011). I studiene ble eksponeringsmålinger av torakal støvfraksjon gjennomført, siden denne fraksjonen inneholder partikler som passerer strupehodet og vurderes som mest relevant for effekter i de nedre luftveiene. Mange av arbeidstakerne som kan være eksponerte for sementstøv finner vi også i bygge- og anleggsvirksomheter. Her inngår gjerne sementstøv i annen støveksponering, men eksponeringsnivåene er vesentlig lavere enn i sementproduksjonen (Peters 2009).

Bruk og håndtering av asbest ble forbudt på midten av 80-tallet. Asbest kan forårsake lungekreft og mesoteliom. Eksponering kan i dag skje ved for eksempel riving av eldre bygg og installasjoner, reparasjon og vedlikehold av maskiner og utstyr samt håndtering av asbestholdig avfall. Strenge forbyggende tiltak er imidlertid et krav når man vet at det skal håndteres asbestholdig materiale. Isolatører har historisk sett vært den yrkesgruppen som har vært mest utsatt for asbest. STAMI utfører i 2018–2021 et prosjekt som ser på asbesteksponering ved riving, rehabilitering og brannslukking.

Nordisk Ekspert Gruppe (NEG) har publisert et kriteriedokument hvor det blant annet er sett på arbeidsrelatert eksponering for mineralstøv og sammenheng med hjerte- og karsykdom. Det ble funnet en sterk sammenheng mellom langvarig eksponering for asbest og for krystallinsk silika og hjerte- og karsykdom.

Litteratur

Bakke B et al. Støveksponering ved bergboring i dagen. STAMI-rapport/3, Årgang 15, Oslo: STAMI, 2014.
Bugge et al. The Nordic Expert Group for Criteria Documentation of Health Risks from Chemicals. 150. Silicon carbide. No 2018;52(1), Gøteborg: Gøteborg Universitet, 2018.