Eksporter graf Husk denne grafen Om grafen

Om grafen

Figurene viser forekomst av psykiske plager

Andelen yrkesaktive som oppgir psykiske plager har vært relativ stabil i perioden 1996–2013. Det er om lag 15 prosent som oppgir psykiske plager i løpet av siste måned, noe som tilsvarer i overkant av 380 000 yrkesaktive. I underkant av halvparten, eller 175 000 yrkesaktive, oppgir at disse plagene helt eller delvis har sammenheng med arbeidssituasjonen. 

Psykiske plager oppgis å være mest utbredt blant yrkesaktive med lav utdanning og er mer utbredt blant kvinner enn menn. Imidlertid er det flere menn enn kvinner som oppgir at plagene har sammenheng med arbeidet. Andelen som oppgir psykiske plager varierer fra i overkant av fem prosent til i overkant av 30 prosent avhengig av yrkeskategori. Høyest nivå ser vi blant profesjonelle kunstnere. Andre yrkesgrupper med høy totalforekomst av plager ser vi i gruppene: barnehage-/skoleassistent, pleie- og omsorgsarbeider, sjåføryrker, butikkmedarbeidere, kokk-/kjøkkenassistent og renholdere. I flere av de samme yrkesgruppene ser vi at det er en relativt stor andel som også rapporterer at plagene helt eller delvis skyldes jobben.

Spørsmål stilt i LKU arbeidsmiljø: Har du i løpet av den siste måneden vært svært plaget, ganske plaget, litt plaget eller ikke vært plaget av i) nedtrykthet, depresjon? ii) nervøsitet, angst eller rastløshet?

Hvis svaret er ja: Skyldes dette helt eller delvis din nåværende jobb? 

Psykiske plager er definert som litt eller mer plaget grunnet i) nedtrykthet, depresjon og/eller ii) nervøsitet, angst eller rastløshet

Arbeidsmiljørelevans

Psykisk helse har stor betydning for yrkesdeltakelse, sykefravær og frafall fra arbeidslivet. I 2012 utgjorde personer med psykiske lidelser 28 prosent av alle nye mottakere av uførepensjon, og 20 prosent av alt legemeldt sykefravær i 2014 skyldtes psykiske lidelser (NAV). Blant yrkesaktive med psykiske plager har det blitt beregnet at om lag 1/4 av plagene kan tilskrives eksponering for potensielt helseskadelige psykososiale faktorer i arbeidsmiljøet 

Psykisk helse kan i vid forstand defineres som en persons evne til å mestre tanker, følelser, atferd og omgang med andre og til å tilpasse seg endringer og håndtere motgang (Mathiesen KS et al 2007). Psykiske plager og lidelser er symptomer som påvirker denne evnen. Psykiske plager relateres ofte til lettere symptomer på angst og depresjon, mens psykiske lidelser betegner tilstander hvor bestemte diagnostiske kriterier er oppfylt, og omfatter diagnoser fra enkle fobier til alvorlige tilstander som schizofreni og bipolar lidelse. Med få unntak oppleves psykiske lidelser som mer belastende enn psykiske plager. Psykiske lidelser er et utbredt folkehelseproblem. Om lag halvparten av den norske befolkningen vil rammes i løpet av livet, og omtrent én av tre i løpet av ett år (Mykletun A et al 2009).

Psykiske plager og lidelser kan knyttes til nedarvet sårbarhet, akutte kriser, oppvekstsvilkår, sosiale relasjoner og situasjonen på arbeidsplassen. I jobbsammenheng har det i en systematisk kunnskapsoppsummering fra 2006 blitt pekt på følgende risikofaktorer: høye kvantitative krav; lav selvbestemmelse; høye krav i kombinasjon med lav selvbestemmelse (Job Strain); innsats-belønnings-ubalanse; lav sosial støtte og jobbusikkerhet (Stansfeld S et al 2006). I en nylig publisert oppfølgingsstudie av et stort representativt utvalg av den norske yrkespopulasjonen fant Johannessen og medarbeidere (Johannessen HA et al 2013) at psykiske plager kunne knyttes til opplevd rollekonflikt, høye emosjonelle krav, lav selvbestemmelse, mobbing og trakassering samt jobbusikkerhet. Om lag en fjerdedel av plagene kunne tilskrives disse risikofaktorene i arbeidsmiljøet. I en annen stor norsk oppfølgingsstudie fant Finne og medarbeidere at den mest robuste risikofaktoren for psykiske plager var opplevd rollekonflikt, mens lederstøtte, rettferdig lederskap og positive utfordringer i jobben var de mest robuste beskyttelsesfaktorene (Finne LB et al 2014).

Litteratur

Stansfeld S & Candy B. Psychosocial work environment and mental health-a meta-analytic review. Scand J Work Environ Health 2006; 6: 443-462
Mathiesen KS et al. Trivsel og oppvekst – barndom og ungdomstid. FHI-rapport/nr:5, Oslo: Nasjonalt folkehelseinstitutt, 2007.
Mykletun A et al. Psykiske lidelser i Norge: Et folkehelseperspektiv. FHI-rapport/-nr 8, Oslo: Nasjonalt folkehelseinstitutt, 2009.
NAV. NAV: Statistikk og analyse. Nettside, 2015
Skogstad et al.. Posttraumatisk stresslidelse. STAMI- rapport; Årgang 12, Nr.3, Oslo: Stami, 2011.
Företagshälsans riktlinjegrup. Riktlinjer för psykisk ohälsa på arbetsplatsen. 2/2015, 2015