Vennligst vent...



Om grafen

Fakta om egenvurdert helse

3,2 prosent av de sysselsatte i 2019 vurderer egen helsetilstand som dårlig.

Andelen som oppgir dårlig helse har vært stabil på om lag 3 prosent de siste tre målepunktene.  

Andelen med dårlig egenvurdert helse varierer mellom yrker. Den høyeste andelen finner vi blant presisjonshåndverkere og kokker/kjøkkenassistenter, hvor 7 prosent av de sysselsatte vurderer egen helsetilstand som dårlig.

 

Tips til å lese figurene

Bruk musepekeren i figuren for å se tallverdier.

Bytt mellom fanene i det grå feltet over figurens overskrift.

Se tips til hvordan du kan lese og laste ned figurene, finne ditt yrke og andre brukertips.

Arbeidsmiljørelevans

Årsakene til at helse varierer etter yrke er sammensatte, og kan knyttes til en rekke faktorer som gjelder fordelingen av ressurser, byrder og påkjenninger i et samfunn

Levekår, utdanning og helseatferd er i tillegg til eksponeringer i arbeidsmiljøet viktige forklaringsfaktorer. Forekomsten av potensielt helseskadelige faktorer i arbeidsmiljøet er ulikt fordelt etter yrke, noe som igjen bidrar til ulik fordeling av skader, sykdommer, lidelser og plager etter yrke.

Det er en betydelig tendens til at man går ut av arbeidslivet ved nedsatt helse, noe som medfører at det til enhver tid i hovedsak vil være personer med god helse i arbeidsstyrken, også i yrker hvor forekomsten av helseskadelige faktorer i arbeidsmiljøet er høy.

I LKU-A 2019 blir deltakerne bedt om å vurdere sin egen helsetilstand. På spørsmålet "Alt i alt, hvordan vil du vurdere din egen helse?" svarer om lag 86 prosent av de sysselsatte, uavhengig av kjønn og alder, at de vurderer helsen sin som god. Tilsvarende tall for dem som ikke er i arbeid, er 59 prosent. Prosentandelen som opplever helsen som dårlig, øker svakt med økende alder blant de sysselsatte, men den øker i mye større grad blant personer uten tilknytning til arbeidslivet. 

Populasjonsrepresentative studier fra STAMI viser at utdanningsforskjeller i helseplager og sykefravær i betydelig grad kan tilskrives ulikheter med hensyn til i hvilken grad man eksponeres for helseskadelige faktorer i arbeidsmiljøet (Sterud, 2014, Sterud, 2016).

Litteratur

Dahl, E. et al. Sosial ulikhet i helse: En norsk kunnskapsoversikt. Rapport, Oslo: Høgskolen i Oslo og Akershus, 2014.