Vennligst vent...



Om grafen

Fakta om innånding av eksos eller brannrøyk

12 prosent av de sysselsatte oppgir i 2019 at de kan lukte eller puste inn eksos eller brannrøyk i sin arbeidshverdag. Dette er på omtrent samme nivå som tidligere år

Blant mekanikere, bønder/fiskere, i sjåføryrker og anleggsarbeidere er det over 50 prosent som oppgir eksponering.

 

Tips til å lese figuren

Bruk musepekeren i figuren for å se tallverdier.

Bytt mellom fanene i det grå feltet over figurens overskrift.

Se tips til hvordan du kan lese og laste ned figurene, finne ditt yrke og andre brukertips.

Arbeidsmiljørelevans

Dieseleksos eller dieselpartikler og røyk fra forbrenning kan forårsake luftveissykdommer, kreft og hjerte- og karsykdom

Når diesel forbrennes i en motor slippes det ut en eksosblanding av partikler og gasser avhengig av drivstoffets sammensetning og tekniske innretninger. Luftbårne partikler i dieseleksos og fra forbrenninger av organisk materiale, består av et stort antall ultrafine karbonpartikler. Disse partiklene kan pustes inn og avsettes langt nede i luftveiene, hvor de kan skade vevet og gi DNA-skader, betennelsesreaksjoner og i verste fall føre til kreft. Partiklene har til sammen et stort overflateareal og kan frakte med seg en mengde skadelige stoffer som for eksempel PAH (tjærestoffer) og små mengder av svovel, nitrater og metaller. Eksponering for dieseleksospartikler er kartlagt ved bruk av elementært karbon som markør for eksponering i petroleumsnæringen, i gruvedrift, i tunneldrift, på flyplasser, ved transport av malm, i aluminiumsmelteverk og på kontorer (Rynning 2019, Solbu 2012, Thomassen 2015, Berlinger 2019). Resultatene viser at konsentrasjonen av elementært karbon var høyest ved arbeid i lukkede miljøer som tunneldrift og gruvedrift.

Under en brann kan brannmenn bli utsatt for sterk varme, brannrøyk, støv fra bygningsmaterialer, gasser og damp. Mange av stoffene som de kommer i kontakt med kan være helseskadelige og noen er også kreftframkallende, for eksempel asbest, benzen, polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH), dioksiner, bly, arsen og akrylamid. En rekke undersøkelser har vist at brannmenn har noe høyere risiko for enkelte kreftformer enn befolkningen for øvrig (Pukkala 2014, Daniels 2015). Brannslokking/brannmannsarbeid er av IARC klassifisert som mulig kreftframkallende for mennesker (IARC 98). Det foreligger få norske data om brannmenns eksponering og helse. Kreftregisteret og STAMI er derfor i gang med å kartlegge eksponeringen for spesifikke kreftframkallende stoffer. Det gjøres målinger av blod og urin, på hud og klær og i luft for å undersøke hva den forhøyde risikoen blant brannmenn skyldes, og hvordan den best kan forebygges.

 

Litteratur

Taxell P et al. The Nordic Expert Group for Criteria Documentation of Health Risks from Chemicals and the Dutch Expert Committee on Occupational Safety 149. Diesel Engine Exhaust. Arbete och Hälse No 2016;49(6), Gøteborg: Arbets- och miljömedicin vid Göteborgs universitet & Arbetsmiljöverket, 2016.
International Agency for Research on Cancer. Painting, Firefighting and Shiftwork. Monographs on The Evaluation of Carcinogenic Risks to Humans, Volume 98, Lyon: IARC, 2010.