Eksporter graf Husk denne grafen Om grafen

Om grafen

Figurene viser årlig forekomst av legemeldt sykefravær grunnet muskel- og skjelett-diagnoser i perioden 2010-2013

Første figur viser trend i perioden 2010-2013 for legemeldt sykefravær på 17 dager eller mer blant arbeidstakere  som skyldes muskel- og skjelettlidelser. Øvrige figurer viser gjennomsnittlig årlig forekomst for perioden 2010-2013.  Forekomst av sykefraværstilfeller med slik diagnose er om lag 9 %. Dette innebærer at vi har i overkant av 200 000  sykefravær på 17 dager eller mer med muskel- og skjelett-diagnose i løpet av et år. Kvinner har gjennomgående høyere forekomst enn menn (samlet sett 11% mot 8 %) og forekomsten øker med alder. Ser vi på regioner har Oslo lavest og Nord-Norge høyest forekomst.

Høyest fravær totalt sett finner vi i flere kvinnedominerte yrkesgrupper som renholdere og pleie- og omsorgsarbeider, lege- og tannlegesekretær og barne- og ungdomsarbeider, hvor mellom 80 og 99 prosent er kvinner, men også i flere mannsdominerte yrkesgrupper som rørlegger, sjåføryrker og vei-/anleggs-/stein-/murarbeider, hvor kvinneandelen er under 5 prosent. Operatør, håndverker i næringsmiddelproduksjon, en yrkesgruppe med en moderat overvekt av menn ligger også høyt,

Både blant menn og kvinner er forekomsten av muskelskjelettfravær lavest i gruppen advokat/jurist/dommer, Ser vi på næring er forekomsten høyest i transport/lagring, i helse og sosialtjenester og i bygge-/ anleggsvirksomhet.

Arbeidsmiljørelevans

Muskel- og skjelettplager er en fellesbetegnelse på smerter, ubehag eller nedsatt funksjon i knokler, ledd, muskler, sener eller nerver. De fleste mennesker opplever muskel- og skjelettplager fra tid til annen, og slike plager er en vanlig årsak til arbeidsfravær.

Muskel- og skjelettlidelser var hoveddiagnosen i 36 prosent av de sykefraværstilfellene som ble dekket av folketrygden i tredje kvartal i 2013. Blant mottakere av uføretrygd (2012) var muskel- og skjelettlidelser årsaken i 30 prosent av tilfellene.

I en nylig publisert svensk rapport  ble det gjort en systematisk gjennomgang av arbeidsmiljøets betydning for artrosebesvær (slitasjegikt) (SBU).

Årsakene til langvarige smerter i muskel- og skjelettsystemet er ofte sammensatte. Derfor er det viktig å ta i betraktning den enkeltes totale situasjon for å avgjøre om arbeidet er en årsak til muskel- og skjelettlidelse. Begrepet arbeidsrelatert betyr at jobbforhold på en eller annen måte er knyttet til smertene. I noen tilfeller er det god dokumentasjon på at et spesifikt arbeidsforhold, dvs. eksponering, kan være en utløsende årsak. Ved tungt fysisk arbeid og belastninger som overstiger vevets kapasitet, kan sener, ledd og muskler skades direkte. Akutte plager og smerter skyldes vanligvis skade eller vedvarende mekanisk belastning. Skader kan være delvis avrivning av en del av et leddbånd eller en muskel, og selv en svært liten avrivning kan gi blødning, sterke smerter og betennelsesreaksjoner. Selv om det som regel er vanskelig å utgjøre hva som utløser smertene, foreligger det god dokumentasjon på at både mekaniske og psykososiale risikofaktorer har betydning både for nye og tilbakevendende eller vedvarende muskel- og skjelettplager og smerte.
Mekanisk eksponering på arbeidsplassen har betydning for utviklingen av muskel- og skjelettplager. Tunge løft kan utløse plutselige ryggsmerter, og vedvarende statiske muskelsammentrekninger kan føre til betennelsesreaksjoner og smerte i muskelen som benyttes. Statisk og tungt manuelt arbeid, for eksempel med armene hevet, kan gi tilstander i muskler og sener i skulderen hvor blodgjennomstrømningen blir hindret og man får mangel på oksygen. Ved arbeid med mange repetisjoner og ved vedvarende trykk kan det bli betennelse i seneskjeder og slimposer som sørger for at senene kan beveges i forhold til vevet rundt. Lettere påkjenninger som for eksempel ved ensidig mekanisk gjentakelsesarbeid kan også bidra til at det oppstår smerter i muskler, sener, senefester og komponenter i bindevev.

Mekaniske (ergonomiske) risikofaktorer

  • Statiske belastninger som arbeid med fremoverbøyd hode og gjentatte og ensidige skulderbevegelser gir økt risiko for nakkesmerter.
  • Arbeid med armene hevet uten støtte, spesielt over skulderhøyde, kan forårsake senebetennelse i skulderen.
  • Kraftfullt og repetitivt arbeid øker risikoen for tennisalbue og senebetennelse i underarm/håndledd.
  • Løft med vridning og stående arbeid er forbundet med korsryggsmerter.
  • Arbeid i knestående stilling og stillestående arbeid over lengre perioder gir økt risiko for smerter og også slitasjegikt i knær og hofter.

Psykososiale faktorer på arbeidsplassen er særlig funnet å ha betydning for nakke- og skuldersmerter og korsryggsmerter (Hauke et al. 2011, Lang et al. 2012). Psykososiale arbeidsforhold, for eksempel stort arbeidspress eller lav innflytelse på arbeidet, kan bidra til at fysisk belastende arbeidsoppgaver ikke nødvendigvis kan planlegges og utføres på en forskriftsmessig måte, eller til at man ikke får tilstrekkelige pauser. Ugunstige psykososiale arbeidsforhold kan også medføre psykofysiologiske stressreaksjoner.

Litteratur

SBU. Arbetsmiljöns betydelse för artrosbesvär. 253/2016, Stockholm: SBU, 2016.
Knardahl et al. Arbeid som årsak til muskelskjelettlidelser. STAMI-rapport. Årg. 9, nr. 22, Oslo: STAMI, 2008.
Brage s, Ihlebæk C, Natvig B, Brusgaard D. Muskel- og skjelettlidelser som årsak til sykefravær og uføreytelser. Tidskr Nor Legeforen 2010; 23: 2369-70
Ihlebaek C1, Brage S, Natvig B, Bruusgaard D. Forekomst av muskel- og skjelettlidelser i Norge. Tidsskr Nor Laegeforen 2010; 130(23): 2365-8