Arbeidsmiljøprofilene gir en indikasjon på utbredelsen av ulike arbeidsmiljøeksponeringer og helseproblemer i spesifikke yrkes-, nærings-, alders og utdanningsgrupper,  sammenliknet med gjennomsnittet for hele yrkesbefolkningen.

Psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø er et vidt begrep som beskriver individuelle, sosiale og organisatoriske faktorer i arbeidsmiljøet. Formålet i HMS-arbeidet er å fremme positive faktorer som medbestemmelse, sosial støtte og anerkjennelse, og å redusere kjente risikofaktorer som for stort arbeidspress, vold, mobbing og trakassering.

 

På arbeidsplassen kan vi bli utsatt for helseskadelige kjemiske stoffer og biologiske faktorer. Kunnskapsbaserte risikovurderinger og kjennskap til hvordan man kan beskytte seg mot skadelige påvirkninger på egen arbeidsplass er avgjørende for å få varige virkninger av det forebyggende arbeidet.

 

 

Manuell håndtering av utstyr, uheldige arbeidsstillinger, repetitive bevegelser og tungt fysisk arbeid er eksempler på mekaniske eksponeringer som kan bidra til muskel- og skjelettplager. Fysiske faktorer i arbeidsmiljøet som støy, vibrasjoner og stråling har potensial til å medføre betydelig helseskade avhengig av eksponeringsnivå og ‑tid. 

Det å være i arbeid kan bidra til å forebygge sykdom og skape god helse, men for noen kan faktorer i arbeidsmiljøet medvirke til sykdom og uførhet. Sykdommer, symptomer og plager kan ha sammenheng med arbeidet, og vi bruker da begreper som arbeidsrelatert eller yrkesbetinget. 

Her presentere vi bakgrunnsdata om arbeidsstyrken og data om utvalgte andre aktiviteter av betydning for arbeidsmiljø og helse, blant annet flere aktiviteter med forebyggende hensikt. I det forebyggende arbeidet er målet å utvikle tiltak som kan redusere de faktorene på arbeidsplassen som medvirker til plager, sykdom og skader.