Vennligst vent...



Om grafen

Fakta om nedbemanninger

I alt 25 prosent av alle ansatte i 2019 rapporterer om nedbemanning i egen virksomhet i løpet av foregående treårsperiode.

Nedbemanning forekommer i alle yrkesgrupper og næringer. Som i 2016 er nedbemanninger fortsatt mest utbredt i næringene utvinning av olje og gass og sjøfart og luftfart, selv om nivået i 2019 er noe lavere.

 

Tips til å lese figuren

Bruk musepekeren i figuren for å se tallverdier.

Bytt mellom fanene i det grå feltet over figurens overskrift.

Se tips til hvordan du kan lese og laste ned figurene, finne ditt yrke og andre brukertips.

Arbeidsmiljørelevans

Nedbemanning kan ha negative helsemessige konsekvenser både for de som direkte påvirkes og ansatte som er igjen i virksomhetene

Nedbemanning er en prosess hvor virksomheten reduserer arbeidsstyrken gjennom naturlig avgang, førtidspensjonering eller oppsigelser. I forsknings-litteraturen skiller man mellom strategisk nedbemanning og reaktiv nedbemanning. Strategisk nedbemanning viser til en prosess som er velbegrunnet og planlagt med tanke på å støtte virksomhetens langsiktige strategi. Reaktiv nedbemanning betraktes derimot som en respons på ytre hendelser og kortsiktige behov, som økonomiske nedgangstider. Forskningen på de helsemessige konsekvensene av reaktive nedbemanninger viser at denne typen omstillinger kan ha en rekke negative konsekvenser som kan påvirke de ansattes psykiske helse og langtidssykefraværet i virksomheten.

Forskningen på de helsemessige konsekvensene av reaktive nedbemanninger i nordiske land, det vil si raske nedbemanninger knyttet til ytre hendelser og kortsiktige behov, viser at nedbemanning kan øke risikoen for at de ansatte utvikler psykiske plager (Kivimaki et al. 2007, Dahl 2011, Magnusson Hanson et al. 2016). Flere studier viser også at nedbemanning fører til økt langtidssykefravær blant gjenværende ansatte (Lorentzen et al. 2006, Røed et al. 2007). Det foreligger også forskning som er basert på norske registerdata, og som tyder på at det å miste jobben gir en relativt sterk økning i sannsynligheten for å motta helserelaterte ytelser utover sykepenger og for å bli uføretrygdet (Rege et al. 2005, Bratsberg et al. 2010).

Litteratur

Ferrie et al. Flexible labor markets and employee health. Scand J Work Env Health 2008; Suppl. 6: 98-110
Eliason og Storrie. Does Job Loss Shorten Life?. The Journal of Human Resources 2009; 44: 277-302