Eksporter graf Husk denne grafen Om grafen

Om grafen

Figurene viser andelen som oppgir at de er i kontakt med kroppsvæsker og kroppsvev

I 2013 rapporterte om lag 17 prosent, tilsvarende 430 000 yrkesaktive, at de i sitt daglige arbeid er utsatt for biologisk materiale som blod, spytt, avføring, urin, biologisk vev eller brukt medisinsk engangsutstyr. Over halvparten av disse oppgir at de er utsatt i 1/4 av arbeidsdagen eller mer.

En av fire kvinner oppgir at de i sitt daglige arbeid er i kontakt med kroppsvæsker og -vev, mens det er en av 12 menn. Utsatte yrker er i hovedsak ansatte i helsesektor, barnehager samt bonde/fisker, politi/vakt og renholder.

Spørsmål stil i LKU:

Er du i ditt daglige arbeid utsatt for biologisk materiale som for eksempel blod, spytt, avføring, urin, biologisk vev eller brukt medisinsk engangsutstyr? 

Arbeidsmiljørelevans

Kroppsvæsker/-vev, brukt medisinsk engangsutstyr og patologisk avfall kan inneholde smittestoffer

Enkelte arbeidstakere kan komme i kontakt med kroppsvæsker og -vev, for eksempel leger, sykepleiere, medisinske laboranter, obduksjonsansatte, ansatte på tannlegekontor, barne- og eldreomsorgsarbeidere, kloakk- og avløpsansatte, veterinærer og gårdbrukere. Disse kan være utsatt for mange ulike smittefaktorer og arbeidsgiver har ansvar for å vurdere risikoen for smitte og tilby vaksinasjon, men det er frivillig å la seg vaksinere. 

Smittestoff som for eksempel HIV-virus, hepatitt B og C, kan overføres via blod fra pasient til helsepersonale ved penetrasjon av hud eller slimhinner, f.eks. ved stikk fra brukt medisinsk engangsutstyr. 

Eksempler på avfall som kan være smittefarlig:

  1. Avfall som er direkte forurenset med sekret, puss, avføring o.l. fra pasienter med alvorlige infeksjoner (for eksempel brukte bandasjer, drensmateriell, hansker, munnbind, bleier og liknende).

  2. Stikkende/skjærende avfall, for eksempel brukte kanyler, brukte skalpellblader, brukte sakser og pinsetter, reagensrør med blod, puss eller vevsrester.

  3. Vevsbiter, organer, blod og blodprodukter (inkludert serum, plasma og andre komponenter fra blod), samt blodige bandasjer.

  4. Avfall fra luftsmitteisolater.

Luftbåren smitteoverføring er karakteristisk for en rekke luftveisinfeksjoner og barnesykdommer. Slik smitteoverføring oppstår ofte og kan skje ved inhalering av dråper, aerosoler eller støvpartikler. Dråpesmitte kalles også nærkontaktsmitte og kan for eksempel skje ved hosting, nysing, snakking, oppkast og ved søling eller sprut av flytende biologiske materialer. Støvpartikler kan inneholde bakterier som tåler inntørking, for eksempel stafylokokker, streptokokker og tuberkelbasiller. Støvpartikler som ligger i ro, utgjør i utgangspunktet ingen smittefare, men virvles de opp under uheldige forhold, innebærer de smittefare. Direkte kontaktsmitte skjer ved at smittestoff overføres for eksempel fra urene hender til munn, eller indirekte ved at smittestoff blir overført fra kilden til mottakeren via et mellomledd. Faren for indirekte kontaktsmitte er grunnen til at instrumenter og utstyrsgjenstander blir desinfisert og/eller sterilisert etter pasientbehandling. Det er rapportert at hepatitt B er blitt overført mellom pasienter og fra pasient til tanntekniker på denne måten. 

 

 

 

 

 

 

Litteratur

Østman D et al. Smittefare for helsepersonell. NEL Arbeidsmedisin-håndboken, 2015
Kvakland T. Mer oppmerksomhet på smittevern. Artikkel i Arbeidervern 1/2014, 2014